KrF sier nei til å tvangssammenslå kommuner

– Vi var med på å igangsette en kommunereform med frivillighet som det bærende prinsipp. Det er et prinsipp vi ikke ønsker å fravike, sier Hareide.

Situasjonen er endret

Han viser til at situasjonen har endret seg siden partiets program ble vedtatt. Selv om programmet åpner for tvang i særlige tilfeller, har reformen slik den er blitt introdusert vært basert på frivillighet.
– Motstanden mot de mange reformer regjeringen har introdusert og innført har økt. For oss er det ikke enkeltreformer som er hovedproblemet, men at de samlet blir oppfattet som sentraliserende, forklarer Hareide.

Samtidig har KrF støttet å gjennomføre en kommunereform.
– Det er fordi vi mener det er behov for sterke og livskraftige kommuner. Vi må gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, ha en enda mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og sikre bærekraftige og økonomisk solide kommuner, sier partileder Hareide.

Lytte til de lokale

Det er imidlertid ikke slik at kommuner må være store for å klare dette. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre.

– Vi mener det er lokalt en kjenner forholdene best og om det kan være formålstjenlig å gå sammen med andre, sier Knut Arild Hareide.

En vellykket reform

Hittil har 94 kommuner blitt enige om å slå seg sammen frivillig til 39 nye kommuner. Det vil si at dagens antall på 428 kommuner frivillig blir redusert fra 428 til 373.
– Det betyr at reformen allerede er vellykket, påpeker Hareide.

Når nå H, Frp og V velger å tvangssammenslå enkelte kommuner er det ikke slik at dette gjøres ut fra ett eller to klare prinsipp. Det er snarere like mange prinsipper som ligger til grunn for hver enkelt sammenslåing som det er kommuner som berøres.

– Skal vi sikre en god reform mener vi det er avgjørende at frivillighetslinjen får fortsette, avslutter Hareide.