Samtidig som verden er fullt opptatt av å håndtere korona-pandemien, trues fire land med hungersnød. 820 millioner mennesker mangler allerede nok mat. Langt flere ville vært truet av sult hadde det ikke vært for Verdens Matvareprogram, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
Det er sjelden Verdens Matvareprogram (WFP) advarer mot hungersnød – den mest ekstreme nivået av en matvarekrise. Sist det ble erklært var i Sør-Sudan i 2017. Når denne beskjeden sendes ut har mange liv allerede gått tapt. Akkurat nå frykter man at mennesker i Burkina Faso, Sør-Sudan, Jemen og deler av Nigeria kan bli rammet av hungersnød i løpet av de neste månedene.
– Det vi ikke hører så mye om er den iherdige innsatsen som hver dag gjøres for å forhindre at man kommer nettopp til et slikt punkt der sult truer. For sannheten er at det er millioner av mennesker verden over som hver eneste dag er avhengig av FNs matvare-programmer, og som uten denne hjelpen kanskje ikke hadde overlevd, sier Ulstein.
Helt siden 60-tallet har Verdens Matvareprogram vært en spydspiss i kampen mot sult og reddet millioner av liv. I tiden fremover vil støtten til kamp mot sult være viktigere enn på lenge. Derfor er denne fredsprisen så viktig.
Det er gjerne lett å glemme nå som vi er midt i en krise, men mye har gått i riktig retning de siste tiårene.
– Dag Inge Ulstein.
– Hver uke har hundretusenvis av mennesker bokstavelig talt jobbet seg ut av fattigdom. I 1990 var det omtrent 2 milliarder som levde i ekstrem fattigdom. Ved starten av 2020 var tallet under 800 millioner. Dette har skjedd samtidig som det har vært en stor befolkningsøkning. Med andre ord: Sammenlignet med 1990 er det en stadig mindre andel av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, sier han.
Akutte kriser og dramatiske hendelser får naturlig nok større plass i nyhetsbildet, enn de mer langsomme og positive utviklingstrendene. For mye har gått i riktig retning, blant annet takket være organisasjoner som Verdens matvareprogram. Mange flere barn har fått tilgang til næringsrik mat slik at de både vokser og kan holde seg friske. Mødredødeligheten er dramatisk redusert. Ni av ti barn går på skole, og mange flere har fått tilgang til rent vann, strøm og vaksiner.
– Dessverre ser vi nå at korona-pandemien raskt har slått tilbake mye av denne fremgangen vi har sett de siste årene. Stengte grenser og handelsrestriksjoner i kjølvannet av Covid-19-pandemien har ført til en forverret matkrise, sier Ulstein.
Covid-19 har drevet kampen mot fattigdom 6-7 år tilbake. Det vil si at det er en økning på 140 millioner flere fattige. Den største økningen skjer i India, mens tallene med stor sannsynlighet vil øke adskillig mer på det afrikanske kontinentet i tiden fremover.
Behovet for norsk bistand er med andre ord ikke redusert, slår Ulstein fast.
– Vi ser også at hjelpeorganisasjoner som har vært tilstede over tid, nå viser seg viktigere enn noen gang. Da krisen rammet, var de allerede på plass mange av stedene hvor behovene var mest prekære, sier Ulstein.
I år går fredsprisen til Verdens Matvareprogram, ledet av David Beasley. Fra sitt første utviklingsprogram i 1963 er de nå tilstede i over 80 av verdens fattigste land, og hjelper mer enn 80 millioner millioner mennesker årlig.
– Norges støtte til Verdens matvareprogram er i år på 814 millioner, en økning på 6 prosent fra året før. Gjennom støtten til Verdens matvareprogram bidrar vi til å motvirke nød og forebygge konflikt. Det er få poster på statsbudsjettet som kan vise seg å ha reddet flere liv enn akkurat denne, avslutter Ulstein.