Nordland fylkeskommune har fått en ny fylkesråd for næring. Vår egen Linda Helén Haukland er kjent for å være klok og varm med et stort omsorg for menneskene rundt seg. Hennes datter, KrFU-leder Edel-Marie Haukland, beskriver henne som en hard og myk leder på samme tid. Hard på prioriteringer og egen integritet, myk fordi hun er lyttende, ydmyk og godhjertet.
Det er jo ikke alle som kjenner deg så godt, Linda Helén. Hvordan vil du beskrive deg selv?
– Jeg kommer opprinnelig fra Meløy i Nordland, men har bodd største delen av oppveksten på Fauske. Jeg var aktiv KrFU-er og husker spesielt skoledebattene som både spennende og utfordrende. Som nybakt mamma til Edel-Marie ble jeg også litt overraskende kumulert opp som vararepresentant i bystyret i Bodø. Jeg har hovedsakelig fulgt to spor i tiden som ligger bak; jeg har vært med å etablere og akslet lederskap i Bykirka, en pinsemenighet i Bodø som i dag teller over hundre medlemmer fra 12 nasjoner. Det samme engasjementet har blant annet ført til at jeg forkynner, skriver andakter i Vårt Land, svarer hun og smiler varmt.
– Det andre sporet har vært det akademiske. Jeg har mellomfag i statsvitenskap, master i historie og doktorgrad i sosiologi, og har blant annet forsket på Hans Nielsen Hauge og den tidlige fasen av den haugianske bevegelsen. Jeg har skrevet bøker om hverdagslivet i Bodø under andre verdenskrig og hundreårsberetningen om lærerutdanninga på Nesna, for å nevne noe. Men mest av alt er jeg mamma. Jeg prøver at alt jeg gjør har en touch av morsrollen, at jeg ikke blir så profesjonell at omsorgsdimensjonen forsvinner. Det går ikke an å bli mer forfremmet enn det. Å være mor er et privilegium jeg er uendelig takknemlig for.
La oss stoppe litt opp ved dette Hauge-sporet, det haugianske er jo noe mange av oss kristendemokrater har et stort engasjement for. Hva ved Hauge er det som interesserer deg, og hvordan kan han være interessant for kvinner i dag?
– Det som slo meg når jeg studerte de haugianske kvinnene var at disse ikke albuet seg fram i en mannsdominert kultur. Unge, ugifte tjenestejenter uten noen rettigheter ble invitert inn i storstuer fylt til randen av bygdefolk. Arrangør var mannen i huset. Han ga ordet til den unge jenta som hadde noe på hjertet. Det vitner om en trygghet og en ydmykhet hos de haugianske mennene som jeg tror vi trenger. Om vi som kvinner skal få løs vårt potensiale, trenger vi slike menn som ikke føler seg truet. Vi trenger en kultur hvor vi ikke blir sett på som et objekt, men som en medvandrer som skal bidra ut fra sitt potensiale på lik linje med menn. Når det er sagt, så undrer jeg meg over om ikke de vi bør ta ekstra godt vare på i dag, er de unge mennene. Statistikkene forteller oss at det er ofte disse som faller utenfor. Tenk om vi alle kunne møte unge menn som mødre og fedre. Det trenger de.
– Vi har mange sterke, flotte kvinner fra nord i fremskutte posisjoner i KrF: deg selv, din datter Edel-Marie Haukland som er leder for KrFU, Ingvild Ofte Arntsen og Ingelin Noresjø som begge er statssekretærer. Hva tror du er grunnen til det?
– Jeg hørte nettopp at trær som står innendørs ikke tåler å bli høye fordi de ikke har vært utsatt for vær og vind slik at røttene er sterke nok til å holde oppe stammen når de vokser. Kanhende er det slik at kristendemokrater i nord tilhører mindre miljøer og derfor blir bevisstgjort og tidlig trent til å stå opp for og forsvare det de mener er gode verdier og et godt samfunn å leve i. Jeg vet ikke, men jeg er veldig stolt av disse du nevner. Utrolig stolt, faktisk. De er veldig, veldig dyktige.
– Ikke nok med at du har en drivende dyktig datter i politikken, du har og en mor med lang politisk fartstid. Hva er hemmeligheten bak tre generasjoner sterke KrF-kvinner?
– Jeg kan nok ikke stilles ved siden av mamma og Edel-Marie, de er bare helt utrolige og har mange år bak seg i politikken begge to. Men vi bryr oss alle tre om andre og er opptatt av systemnivået, at ting iblant må løses høyere opp enn av den enkelte. Jeg tror igrunn at den fjerde dama i rekken, min bestemor, som var bonde og syvbarnsmor med et bonusbarn, har spilt en viktig rolle for oss alle tre. Hun brydde seg om alle like mye uansett hvem de var og hva de gjorde, og var praktisk i sin omsorg. Hun viste med sitt liv at storhet bor i hjertet og ikke i de ytre tingene, og mamma har fortsatt i samme spor. Jeg skulle gjerne vært mer lik dem begge to. Etter at bestemor gikk bort forsto jeg på en helt ny måte hvor uerstattelige vi er, hver enkelt av oss.
Vi gleder oss til å følge deg i den nye jobben og bli enda bedre kjent med deg, lykke til!