Utmarksbeiting som en ressurs og kulturlandskapet som vi kjenner det, trues når beitenæringene i Troms sliter med dårlig økonomi og et stort rovdyrproblem.
NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) slår fast at åtti prosent av gaupas diett i Troms er sau og rein, og mattilsynet uttaler at det ikke er etisk riktig å sende ut tamdyr som gaupa baserer livsgrunnlaget sitt på.
Når gaupa herjer i saueflokken, står bonden i stor grad alene med en enorm arbeidsbelastning og en psykologisk og økonomisk byrde i etterkant.
Kontinuerlig pålagt tilsyn og tidlig nedsanking i store og uoversiktlige beiteområder og kadaversøk for å møte rigide dokumentasjonskrav, legger store beslag på bondens tid. FremskaFelse av nytt for som egentlig skulle høstes fra et rikt utmarksbeite, øker driftsutgiftene for bonden. Søknader om skadefelling i beiteprioriterte områder, avslås nærmest uten unntak hos Statsforvalteren, tilsynelatende på automatikk?
Gjennom vinteren angripes småfe i luftegårder ved fjøsveggen.
Stortingets rovviltforlik legger opp til bestandsmål på gaupe som skal oppfylles i områder der rovdyr har prioritet og naturlig nok leve av naturlige byttedyr, mens beitedyrene skal ha forrang i beiteprioritert område.
Vi ser at store deler av gaupebestanden i Troms nå lever og livnærer seg i beiteprioritert område. Beitenæringen går tilbake, slåttemark legges brakk og sjølforsyningsgraden synker.
Med hensyn til miljø, sjølforsyning og beredskap, må en spredt matproduksjon på naturgitte ressurser, økes og prioriteres.
Troms KrF vil:
- At bestandsmålet for gaupe i Troms avvikles
- At terskelen for skadefelling av rovdyr i beiteprioritert område senkesbetraktelig
- At det ikke er ønskelig med ynglende gaupe i beiteprioritert område