Her kan du lese Knut Arild Hareides tale på landsstyre 5. november og se vedtaket som ble gjort om spørsmålet rundt hvem KrF ønsker å samarbeide med etter valgt 2017.
KrFs landsstyre fattet i sitt møte 5. november 2016 følgende enstemmige vedtak:
KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.
- KrF har som mål å komme i regjering etter valget 2017. KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av valgresultatet, styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.
- KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.
- Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.
Knut Arild Hareides tale til landsstyret i KrF
Se video av Knut Arild som oppsummerer etter landsmøtevedtaket
Kjære Landsstyre,
Norge er ikke et godt land å bo i. Norge er et fantastisk godt land å bo i.
Samtidig står også vi overfor flere store utfordringer som vi må løse.
På mandag la KrF frem vårt budsjettforslag. Vårt budskap var:
- Barnefamiliene trenger en enklere hverdag.
- Skolen trenger videreutvikling – og flere lærere per elev
- Vi må få ned våre klimautslipp og oppfylle våre internasjonale forpliktelser
- Vi trenger å skape flere arbeidsplasser.
- Vi har en forpliktelse til å ta ansvar for verdens fattigdom og nød.
Flere lærere i skolen
KrF satser på skolen. Det har vi gjort helt konsekvent i hele perioden: De to siste – årene har vi fått gjennomslag for 1700 flere lærere.
Flere lærere på barnetrinnet er særlig viktig. Det gir mer tid til hver elev og mulighet til å sette inn hjelpetiltak, straks behovet oppstår. Vi bryter med «vente og se» – holdningen, og gir skolen ressurser til å prioritere tidlig innsats.
Vi fortsetter storsatsingen, og legger inn mer enn 650 millioner kroner for å innføre en norm for lærertetthet i grunnskolen.
Barnefamiliene trenger en enklere hverdag
Det å gi alle barn en trygg oppvekst er den beste investeringen i framtida. En god barndom varer livet ut. Gode vilkår for familiene er og blir en hjertesak for KrF. Derfor vil vi – også i høstens budsjett – satse på familiene. Vi vil videreutvikle de gode ordningene vi har, slik at de blir enda bedre.
Vi vil gi familiene reell valgfrihet. Derfor vil vi vil øke kontantstøtten. Og dere, det er mange som velger å bruke kontantstøtten: om lag 60 % og 1 av 4 av disse er menn.
Samtidig styrker vi kvaliteten i barnehagene. Vi vil ha en bemanningsnorm som sikrer flere voksne per barn. Barnehage skal ikke være oppbevaring. Det skal være et trygt sted, med gode pedagoger og voksne som ser hvert barn.
KrF er også garantisten for barnetrygden. Andre vil kutte, vi vil styrke den. Vi mener alle familier bør få barnetrygd som et universelt gode, på en enkel og ubyråkratisk måte som i dag. Takk Kåre Willoch for støtten du gir KrF i denne saken.
Flere i arbeid og verdiskaping i hele landet
Vi må få ned den høye ledigheten på Sør- og Vestlandet.
Derfor styrker KrF midlene til vedlikehold av offentlig infrastruktur i regionen med 500 mill. kroner. Dette er et tiltak som virker raskt og målrettet. Det gir arbeidsplasser i privat sektor. De kan også lett reverseres hvis tidene blir bedre.
Den høye ungdomsledigheten er foruroligende. Vi foreslår en styrking av lærlingtilskuddet, samfunnskontrakten for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Vi vil ha flere tiltaksplasser og flere studieplasser.
Vi ønsker verdiskapning i hele landet. Derfor styrker vi midlene til regional utvikling med 250 mill. kroner. Vi etablerer også et nytt bioøkonomifond og styrker bredbåndstilskuddet.
Helse og eldre
KrF satser offensivt på skolehelse og helsestasjonene, og foreslår 400 mill. kr øremerket til formålet i 2017. Vi foreslår ytterligere 200 mill. kr til helse- og omsorgstjenestene i kommunen og vi mener flere pilotprosjekter innen omsorgsteknologi bør igangsettes.
Vi reverserer regjeringens usosiale kutt i støtten til multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Dessuten bedrer vi ordningene for uføre med barn og gjeld.
I fjor sørget vi for å øke minstepensjonen for enslige minstepensjonister med 4000 kroner. For å sikre bedre kjøpekraft på linje med andre foreslår vi å øke med ytterligere 6000 kroner.
Vi må ta ansvar for klimaendringene
Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor nå. Løser vi ikke den, kan konsekvensene bli store.
Det grønne skatteskiftet har derfor fått mye oppmerksomhet i forbindelse med dette budsjettet. Hva er egentlig et grønt skatteskifte?
Jo, det er økte miljøavgifter, vekslet inn i lettelser i de skattene som er mest skadelige for verdiskaping, for eksempel selskapsskatt.
Regjeringen ivaretar primært den ene siden av dette skiftet, dvs. kutt i selskapsskatt og inntektsskatt for personer.
Vi gjør begge deler, økte miljøavgifter og støtte til regjeringens lettelser i selskapsskatt og inntektsskatt. I sum blir vårt alternativ et reelt grønt skatteskifte, som gir en dobbel gevinst: Høyere og grønnere verdiskaping.
Vi godtar imidlertid ikke premisset om at dette må gå helt i null – og særlig ikke etter at vi har kuttet skatter for over 20 mrd. kroner så langt i stortingsperioden.
Derfor tar vi inn litt mer i økte miljøavgifter, enn vi deler ut igjen i form av skattelette på selskaps- og inntektsskatt for personer.
Det gjør vi for å finansiere fremtidsrettede satsinger på familie, skole og bærekraftig verdiskaping i hele landet. Dette har regjeringen ikke prioritert sterkt nok.
Vi er forpliktet til å hjelpe verdens fattige
Men utfordringene i Norge er små sammenliknet med de fattige land står overfor. Derfor foreslår KrF mer bistand. Og vi har lagt frem en egen utviklingsmelding for å sikre bedre bistand.
Samarbeid
Det var statsbudsjettet. Nå skal vi se enda lenger frem, til valget i 2017 og neste stortingsperiode.
Noen sier at debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er en debatt om KrFs sjel. Det er selvsagt ikke riktig.
KrFs sjel ligger ikke i om de vi samarbeider med har blå eller rød farge.
Vår identitet er ikke avhengig av høyre- eller venstresiden.
KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti.
- I kampen for de kristne verdiene
- I kampen for menneskenes ukrenkelige verdi.
- I kampen for verdens fattige.
- I kampen for familiene.
Hva er det som engasjerer KrF-ere rundt om i landet? Hva får dem til å stå på? Er det egen lommebok? Eller økonomisk vekst?
Nei! De kjemper for noe som er større enn dem selv. Det er KrFs sjel.
For KrF er politikkens hovedoppgave å trå til når livet er sårbart. I begynnelsen av livet, mot slutten av livet, eller når sykdommen rammer.
Derfor sier vi: ”Menneskeverd i sentrum”!
Sentrumspartiet KrF
KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Et sentrumsparti kan vel samarbeide til begge sider, vil noen si. Ja, det kan vi. Og det har historien vist at KrF har gjort.
Min motivasjon for å ta på meg ledervervet i KrF har vært en vilje til å føre videre den kristendemokratiske og sentrumspolitiske kursen. Den kursen som har vært den gule tråden i KrF fra Lars Korvalds tid og frem til i dag.
Hverken karakteristikken borgerlig eller sosialistisk passer på KrF.
Vi er et sentrumsparti, solid forankret i en ideologi som representerer en tredje vei. Kristendemokratiet utgjør en tydelig forskjell både i forhold til politisk populisme, venstresidens kollektivisme og høyresidens individualistiske liberalisme.
Ta skattepolitikk. Det kan ofte oppleves som om skattelette er svaret for høyresiden. Uansett spørsmål. For venstresiden er det noen ganger det motsatte. KrF gjør ikke virkemidler til mål. Vi legger vekt på resultatene for enkeltmennesker og fellesskap.
Et konkret eksempel er diskusjonen om formueskatten.
Høyresiden vil fjerne formueskatten for de rike.
Venstresiden vil ikke fjerne noe av den i det hele tatt.
Vi vil fjerne den på arbeidsplasser. Vårt alternativ er blitt karakterisert som umulig. Men nå har Hans Olav Syversen gjort det umulige mulig. I regjeringens forslag til budsjett reduseres endelig formuesskatten på arbeidende kapital i tråd med KrFs politikk.
Ta velferdspolitikk. Der høyresiden vil ha privatisering og venstresiden vil at det offentlige skal gjøre alt. KrF kjemper for de ideelle aktørene, som Frelsesarmeen, som Røde Kors, som Evangeliesenteret. De utgjør en umistelig verdi for samfunnet.
KrFs bankende sosiale hjerte kombinert med individuell frihet og menneskeverd har et enormt potensial!
Som et sentrumsparti kan vi søke samarbeid med alle partier som ikke kolliderer med vår ideologi og profil. Forutsetningen er at vi samlet sett sikrer økt gjennomslag for KrFs politikk.
Vi er et verdi- og sentrumsparti som ikke ønsker å bidra til faste partiblokker i norsk politikk.
Og fordi en tradisjonell todeling i en borgerlig og en sosialistisk blokk, på ingen måte gjenspeiler de reelle politiske skillelinjene i Norge.
Er så dette en ny kurs for KrF? Nei!
Dette sa vi på 80-tallet.
Dette sa vi på 90-tallet.
Dette sa vi på 2000-tallet – og vi sier det nå, fram mot stortingsvalget i 2017.
Det er ingen grunn til å endre på kursen. Dette står seg og det står seg godt!
Landsmøtevedtaket i 2013
For fire år siden stod vi foran et veivalg. Hvem skulle vi søke samarbeid med?
Da var vi blitt tilbudt tribuneplass av den rødgrønne regjeringen for fire nye år. Det var uaktuelt. Samtidig hadde den rødgrønne regjeringen gang på gang skuffet KrF i sak etter sak. Vi var blitt utfordret og provosert i spørsmål om familie, kulturarv, menneskeverd og sorteringssamfunn. Fortsatt rådde et grunnsyn preget av at staten vet best. Med altfor liten vilje til å vise tillit og satse på familie og frivillig sektor.
Vi var også opptatt av at asyl- og flyktningpolitikken hadde preg av kald regelforvaltning i stedet for en åpen, human og skjønnsmessig vurdering. Det er en nyttig påminnelse for dem som måtte huske alt som rosenrødt før.
Vi sa oss derfor villige til å gå inn i åpne samtaler med de andre opposisjonspartiene for å avklare grunnlaget for en ny regjering. Vi sa at konklusjonen ville avhenge av styrkeforholdet mellom partiene – og framfor alt – av politisk plattform og partiets gjennomslag.
Videre sa vi, og jeg siterer: Med respekt for de store politiske forskjellene som finnes mellom KrF og Frp, ser KrF et regjeringssamarbeid med Frp som lite sannsynlig.
Jeg mener vårt vedtak fra den gang var helt riktig og vi fulgte det opp punkt etter punkt.
Vi gikk etter valget åpent inn i samtaler med de fire ikke-sosialistiske partiene, uten en konklusjon som var fastlagt på forhånd. Samtalene var respektfulle, de var åpne og samtidig avklarende. Det var samtaler som kunne endt i et regjeringssamarbeid.
Det ble imidlertid tydelig at avstanden til Frp var for stor til at vi kunne sitte i regjering sammen. Å ryke uklar på saker som kommer til Stortinget er en ting. Å skulle stå last og brast om store og små avgjørelser hver eneste dag er noe helt annet.
Mange beslutninger regjeringen har fattet i denne perioden bekrefter at vi fikk rett. Det er en lærdom vi nå må ta med oss i 2017.
KrF mål er regjeringsmakt etter 2017
Kjære landsstyre!
Som et ansvarlig parti som ønsker å påvirke er det en selvfølge at KrF bør søke regjeringsmakt etter valget i 2017.
Det er mange saker KrF har satt sitt preg på. Vi har bidratt til å endre Norge. Saker som vi kan være stolte over og som har betydd mye for mange.
Våre største gjennomslag har vi opplevd i regjering.
La meg kort ta noen eksempler fra vår historie der KrF har vært med på å forandre Norge:
Folketrygden. En av de største sosialpolitiske reformer i norsk historie. Mannen som la det frem var vår Sosialminister – Egil Aarvik.
Miljø. Korvald var den første statsminister som tok Miljøperspektivet i en langtidsmelding. KrFs andre statsminister ledet den eneste regjering i verden som har gått av på en miljøsak!
Den første privatskoleloven. Kjell Bondevik. Skrevet på kjøkkenbordet hjemme.
Kontantstøtte. Mer tid til barna og valgfrihet for barnefamilier. Solveig Sollie og Valgerd.
Bistand – første bistandsminister var Reidun Brusletten og Hilde den fremste utviklingsminister Norge har hatt.
Opptrappingsplan psykisk helse. 1998. Fortsatt store utfordringer. Men en snakker likevel om tiden før og etter opptrappingsplanen.
Frivilligheten – både skattefradrag og vilkår.
Bondeviks nei til Irak-krig i 2003! Kanskje partiets stolteste øyeblikk. Krigen som i realiteten bidro til starten på ISIL.
Røykeloven. Den har forbedret livskvalitet, arbeidsforhold og helsa til mange mennesker, og den fikk internasjonal betydning. Dagfinn Høybråten.
Men vi har også fått viktige seire utenfor regjering. Ta EØS. KrFs løsning ble Norges løsning. Regien var det bonden fra Verdal, Kåre Gjønnes, som hadde. Derfor kan vi stå utenfor EU. Derfor har vi en egen valuta, den norske kronen.
Men regjeringsdeltakelse gir en helt annen mulighet enn opposisjon på Stortinget. Det har de siste årene vist.
Ja, vi har fått til 1 % bistand disse årene – men vi har ikke den viktige styringen på innholdet i bistanden. Den blir mindre og mindre fattigdomsrettet.
Ja, vi fikk gjennomslag for at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skulle stå fast. Men i praksis går alle tiltak i liberaliserende retning. Og det er ingen nye forebyggende initiativ for å få bukt med alkoholproblemene.
Ja, vi trodde vi hadde sikret oss også på flere andre områder. Men det er denne regjeringen som har sørget for at tvillingaborter nå er lov i Norge. Ja ikke bare lov, det er fritt frem også for utenlandske borgere å komme hit for å foreta slike inngrep.
Dette hadde aldri skjedd med KrF i regjering!
Gjennom å være med der beslutningene fattes – hver dag – kan vi få utrettet så mye mer.
KrF bør inn i regjering for at vi kan sette vårt preg på politikken. Det handler om vårt grunnleggende syn på mennesket og livet. Det handler om hva som er viktig for folks hverdag i bygd og by. Det handler om nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar – i praksis.
Våre største seire har vi fått i regjering! Nå er det tid for nye!
Sentrum og Høyre
Jeg nevnte noen av våre største gjennomslag. En god del av dem er kommet i regjeringer bestående av sentrumspartier og Høyre.
Vi har gode historiske erfaringer med et slikt samarbeid. Det har ikke alltid vært lett. Skattelette og kommuneøkonomi er to eksempler. Men det har likevel vært gjensidig respekt og forståelse.
KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre.
Vi skal gjøre vårt for at det blir resultatet.
Jeg får ofte spørsmålet, hva med Erna Solberg som statsminister?
Erna er dyktig og en person jeg respekterer djupt. Setter seg godt inn i alle saker. Hun gjør til enhver tid det hun mener er riktig. Da jeg hørte hennes snakke om hverdagsintegrering i nyttårstalen ble jeg stolt.
Men, hun er statsminister for en blå-blå regjering:
- som et år både foreslo å kutte i støtten til uføre og ga skattelette til de rike.
- som liberaliserer alkoholpolitikken.
- som har brukt verdens fattige som salderingspost i budsjettet.
- som fjernet utviklingsministeren.
- som foreslår inhumane innstrammingstiltak overfor de som flykter fra krigens redsler.
Men vi kjenner også en annen Erna:
- som står sammen med oss i kampen for mer tid til barna og valgfrihet for barnefamiliene.
- som forstår de kristne verdienes betydning for samfunnet.
- som ikke ønsker å fremskynde sorteringssamfunnet.
- som støtter opp om en frivillighetspolitikk på frivillighetens premisser.
- som var med på mange gode tiltak under Bondevik II, blant annet tidenes løft til verdens fattige – nettopp fordi hun satt i en regjering med KrF.
Den Erna kan godt få være statsminister.
Hvorfor er det så viktig at KrF får være med å styre?
Det handler om en trygg oppvekst. Foreldre er erstattelige på jobb – men uerstattelige hjemme. Familier er forskjellige – barn er forskjellige. Derfor sier KrF ja til mer tid og valgfrihet for familiene. Ingen velger feil– så lenge de har fått tatt valget selv.
Det handler om flere lærere i skolen. Det vil hjelpe de sårbare elevene – de som sliter mest. Da reduserer vi også ulikhetene.
Det handler om å si ja til Søndagen. Shopping sju dager i uka, 365 dager i året er ingen menneskerett. La søndagen fortsatt være annerledesdagen!
Det handler om å støtte opp om de som gjør en frivillig innsats i sitt nærmiljø. Ideelle krefter skal støttes, ikke styres!
Det handler om at beslutningene fattes nærmest mulig dem det gjelder, om trygge, levende distrikt og aktive bønder.
Det handler om et nei til stadig større enheter og sentralisering. Det er på tide å gjøre det motsatte, å flytte statlige arbeidsplasser til distriktene. Alt må ikke styres fra Oslo!
Det handler om å bekjempe ledighet, større forskjeller og utenforskap, ikke med skattelette og bedre vilkår for de privilegerte/rike, men med en politikk som inkluderer alle.
Frp
Gode landsstyre!
Vi vet en ting: Tyngdepunktet i en regjering som inkluderer et fløyparti vil automatisk skyves bort fra sentrum og over mot ytterkanten. Det er krevende for et sentrumsparti som KrF.
Siden sist stortingsvalg er det blitt tydeligere at avstanden mellom KrF og Frp er for stor til at vi kan sitte sammen i regjering. Vi er uenige i mange saker som er grunnleggende for oss som parti. Den mest åpenbare saken er flyktningpolitikken. Bistand er en annen. Alkoholpolitikk er en tredje. Bioteknologi en fjerde. De store fightene vi har hatt disse årene har ikke først og fremst handlet om Høyre. De har først og fremst handlet om Frp.
Med respekt for de politiske forskjellene, er et regjeringssamarbeid med Frp ikke aktuelt.
Gode partivenner!
Det er nokså nøyaktig ett år til stortingsvalget.
Meningsmålinger forteller at utgangspunktet vårt er krevende.
Men det er i motbakke en tar de nødvendige stegene mot toppen.
Det vil ikke bare bli lett.
Det vil kreve innsats og slit.
Jeg er sikker på at vi vil lykkes.
Hva handler vårt valg om?
Noen sier det handler om hvem vi liker og hvem vi ikke liker. Nei, det er ikke sant.
Noen fremstiller det som flørt. Nei, det er heller ikke riktig.
Så hva handler dette om?
Det handler om den politiske retningen vi sier ja til. Og hva vi sier nei til!
Så enkelt. Eller så vanskelig.
KrF sier ja til menneskeverdet. Hvilke verdier skal prege samfunnet om 20-30 år? Respekt og sameksistens eller frykt og mistenksomhet? For KrF er svaret klart! Derfor holder vi fram at menneskeverdet er det samme for alle.
KrF vil stå opp for de som trenger det mest – vi vil ha et samfunn med plass til alle! Det er altfor mange som bare ubevisst og passivt blir med på reisen mot et sorteringssamfunn. Den vil KrF stoppe. Derfor vil vi la etikken styre teknikken.
KrF vil bekjempe fattigdom i Norge og i verden. Norge skal ikke være seg selv nok. Som et av verdens rikeste land skal nestekjærligheten ikke stoppe ved svenskegrensa. Derfor stiller vi opp for verdens fattige.
KrF mener at klimaendringene er den største utfordringen vår klode står ovenfor. Det vil kreve et grønt skifte globalt. Det er få land som har mer ressurser og bedre forutsetninger for å lykkes med det enn Norge. Derfor må klimagassutslippene kuttes i tråd med Paris-avtalen.
KrF vil ikke gjemme bort vår 1000-årige tradisjon og historie, heller ikke fra våre felleskapsrom. Det er i kristendommen vi har våre røtter. Med kristne og humanistiske verdier som rettesnor kan vi styre rett – også for framtida. Derfor vil KrF ha hånden på rattet igjen.
Vi kjemper for et samfunn bygget på menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.
Det som skal stå som rettesnor for KrFs valg og politikk fremover er dette:
1. Ingen mennesker skal sorteres bort!
2. Ingen mennesker skal gis opp!
3. Ingen barn skal stå igjen!
4. Ingen systemer foran mennesker!
5. Ingen grenser for menneskeverdet!
Det er KrFs sjel.