KrFs landsstyre: – Ikke send Korona-regningen til verdens aller fattigste

Verden gjennomgår nå flere kriser som skjer samtidig. Vi har en fattigdomskrise der antallet som sulter i verden øker, vi har en ulikhetskrise der forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større og vi har en klima- og naturkrise som gjør at rekordmange mennesker er drevet på flukt. I tillegg står demokratiet svakere i stadig flere land, som vender seg i en autoritær retning. Kombinert med dette har vi en helsekrise som følge av koronapandemien som forsterker de andre krisene og kan sette tiår med positiv utvikling innenfor bistand og utvikling i revers. 

I en slik tid er det mange aktører som mener at politikere bør konsentrere seg om nasjonen først og sette sine egne borgere først. Det ropes om kutt i bistanden, om tilbaketrekning fra internasjonale organisasjoner og om mindre felles arbeid for å løse problemene vi står oppi. Landsstyret i KrF deler ikke denne oppfatningen. Tvert imot er det viktigere enn noen gang at verden går sammen om å finne løsninger som skaffer oss vaksiner, som forsterker kampen mot klimaendringer, som bidrar til at færre barn går sultne til sengs og som gjør at sårbare grupper, de som er aller vanskeligst å nå, blir sterkere prioritert. Vi kan ikke hjelpe alle overalt, men vi bør bidra på best mulig måte. 

I slike tider er det viktigere enn noen gang at verdens fattigste blir de som må ta regningen for at Korona-pandemien skaper dårligere økonomi i de fattigste landene.

 Landsstyret i KrF krever at:

• Norsk bistand må holdes på et høyt nivå på minst én prosent av brutto nasjonalinntekt. Bistandsmålet som Stortinget har vedtatt må fortsatt ligge fast. På grunn av reduksjonen i norsk økonomi og svak kronekurs vil fattige land motta mindre bistand enn tidligere, og KrF kan ikke akseptere at det i tillegg kuttes i bistanden under det vedtatte bistandsmålet.
• Den langsiktige bistanden til de aller fattigste landene bør styrkes. En for stor andel av norsk bistand går til kortsiktige prioriteringer og til mellominntektsland. Skal de fattigste utviklingslandene komme seg varig ut av fattigdom trenger de en stabil partner med tilstedeværelse over tid. Norge må fortsette å jobbe for å være en slik partner, særlig i land sør for Sahara
• Innsatsen rettet mot sårbare grupper må dobles i 2021. Skal vi oppnå Bærekraftmålenes intensjon om at ingen skal utelates, må vi jobbe mer aktivt for at ingen utelates. Mennesker med funksjonsbegrensninger, jenter som blir giftet bort eller personer som lever som sexslaver er eksempler på sårbare grupper som må prioriteres i norsk utviklingspolitikk. KrFs landsstyre foreslår at innsatsen rettet mot sårbare grupper dobles i bistandsbudsjettet for 2021. 
• En større andel av bistanden bør gå til klimatilpasning. Kampen mot fattigdom og kampen mot klimaendringene må sees i sammenheng. En for stor andel av bistanden brukes i dag på å redusere globale utslipp som utviklingsland ofte ikke har skyld i, mens for lite brukes for å støtte mennesker i fattige land som må tilpasse seg klimaendringene. KrF mener at klimabistanden må vris slik at den treffer de som blir mest berørt av klimaendringene. 
• Demokratistøtte må være en sentral del av norsk utviklingspolitikk. I en verden der demokrati er under angrep og autoritære ledere tar stadig mer plass i utviklingsland, må Norge være et land som forsvarer og forsterker demokratiets plass

Norge må bidra til rettferdig fordeling av Korona-vaksiner. Kappløpet mellom rike land om å sikre Korona-vaksiner til egen befolkning er i full gang, mens de fattigste landene ikke har råd til å delta. Dette vil ramme oss alle fordi ingen er trygge før alle er trygge. Derfor bør Norge bidra med innkjøp til vaksiner til land som ikke er like rike som oss. Landsstyret i KrF mener at for hver vaksine vi kjøper til Norge, bør vi kjøpe en vaksine til en person i et utviklingsland.