Alle elever fortjener å bli sett og få den oppfølgingen de trenger. Likevel får stadig flere elever undervisning i stadig større klasser. I dag varierer faktisk lærertettheten i ordinær undervisning med over 400 prosent mellom sammenlignbare kommuner, og enda mer mellom skoler. Det er en sentral politisk målsetting for norsk skole at alle elever har rett på likeverdig opplæring. En nødvendig, om enn ikke tilstrekkelig, forutsetning for å nå dette målet er at alle skoler har et minimum av lærerressurser som står i forhold til elevtallet.
Alle elever fortjener å bli sett og få den oppfølgingen de trenger
Tendensen, særlig i nyere studier, er at undersøkelsene konkluderer med at det er positiv sammenheng mellom resultater og høy lærertetthet. Og det er særlig yngre elever, elever fra hjem med liten kulturell kapital, innvandrere og gutter som oppnår bedre resultater med høy lærertetthet. Det er akkurat disse elevgruppene norsk skole har problemer med å gi et godt nok tilbud, og som faller fra uten å ha oppnådd kompetanse på videregående nivå. Tall fra regjeringen viser at kommuner i Rogaland de siste årene har fått tilført nærmere 200 millioner i øremerkede tilskudd for å øke lærertettheten i 1.-4. klasse. Disse midlene har blitt fremforhandlet av KrF i budsjettforhandlinger med regjeringen. I statsbudsjettet for 2017 ble 1,3 milliarder kroner bevilget for å styrke den såkalte tidlige innsatsen i norske skoler.
KrFs budskap:
All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for barn og unge. Likevel får altså stadig flere elever undervisning i stadig større klasser. De siste årene har det gått konkurranse mellom høyre- og venstresiden i å innføre flere timer til tunge teoretiske basisfag, større press på læringsmål, målstyring og fokus på resultater. KrF mener dette er feil prioriteringer, og er sterkt kritisk til å innføre en obligatorisk heldagsskole. Det er innholdet og metodene i undervisningen, samt læringsmiljøet, som har stor betydning for elevenes læring, ikke antall timer eller prøver. Vi vil derfor prioritere bedre kvalitet og innhold i dagens skoletilbud, fremfor å utvide skoledagen med flere timer. For å sikre tidlig innsats må læreren få mer tid til å se og følge opp hver enkelt elev. KrF vil legge til rette for færre elever per lærer. Vi vil innføre en nasjonal norm for lærertetthet for hele grunnskolen, der vi sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5.-10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen støtter dette forslaget. Den gjennomsnittlige lærertettheten på landsbasis har vært relativt stabil de siste årene. Statistikk viser at den har ligget på omtrent 16 elever per lærer siden begynnelsen av 1990-tallet. Problemet er derimot ikke den gjennomsnittlige lærertettheten på landsbasis. Problemet er de store forskjellene i lærertetthet mellom sammenlignbare skoler og sammenlignbare kommuner. Noen tiltak fra KrFs nylig vedtatte stortingsprogram for 2017-2021.
KrF vil:
- bruke ressursene på kvalitet og innhold fremfor flere skoletimer.
- at nye krav til lærerutdanningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
- øke voksentettheten i skolen slik at den enkelte lærer får mer tid med elevene, og
- innføre en nasjonal norm for lærertetthet.
- sørge for at elever med særskilte behov får nødvendig spesialpedagogisk hjelp.
- øke bruken av newtonrom, videreutvikle og styrke vitensentrene, og etablere et eget realfagsprogram som kan vekke nysgjerrighet for å motivere flere til å velge disse fagene.
- at skolen i større grad må tilpasses elevene. Alle elever bør ha mulighet til å ta enkeltfag på et høyere nivå, og få undervisning i faget.
- holde kampen mot mobbing og krenkende atferd høyt på den politiske dagsordenen, og ha en løpende vurdering av omfanget og effekten av de tiltakene som settes inn for å sikre nulltoleranse mot mobbing.
- at det i hele grunnskolen legges til rette for mer praktisk læring og at det undervises mer praktisk teori.
- ha en lovfestet mentorordning for nyutdannede lærere for å forhindre frafall og lærermangel
- sikre læreres mulighet for etter- og videreutdanning.
- redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon slik at lærerne kan bruke mer tid på elevene og på å forberede undervisningen og skoleledere på å drive pedagogisk utviklingsarbeid.
- redusere antall konkrete kompetansemål som hver elev skal vurderes etter.
- at det må settes av nok tid for lærere til å gjennomføre utviklingssamtaler, foreldremøter osv.
- i større grad bruke praksisveiledernes kompetanse og erfaring inn i selve lærerutdanningen.
KrF har prioritert tidlig innsats i hvert budsjett denne stortingsperioden, og fått gjennomslag for et milliardløft for å få flere lærere på barnetrinnet. Vi er derimot ikke fornøyde. Alle elever, uansett hvor du bor, fortjener et likeverdig opplæringstilbud. Da trenger vi en minstenorm.