Den nordiske velferdsmodellen med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester og et velfungerende arbeidsmarked er viktige årsaker til at ulikhetene og antall fattige er begrenset i Norge. Likevel lever altfor mange med lave inntekter også i Norge. Det er ikke lett å avskaffe fattigdom, men vi kan gjøre mer!Å være fattig i Norge handler heldigvis ikke om å ikke ha råd til mat eller ha tak over hodet. Vi skal være glad for at vi bor i et land hvor ingen trenger å sulte. Likevel opplever mange at livskvaliteten begrenses av økonomiske årsaker.
Et av ti norske barn lever i fattigdom
Altfor mange barn opplever å vokse opp i fattigdom i Norge. Ifølge SSB vokser et av ti barn opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Bare i Rogaland lever 6500 barn i fattigdom. Slik kan vi ikke ha det.
KrFs budskap: Skal vi få grepet fattigdomsproblemet ved roten må vi prioritere tiltak som virker direkte på enkeltmenneskers egen inntekts- og arbeidsevne som skole, arbeidsmarkedstiltak, rus- og helsebehandling, i tillegg til overføringer og støtte til barnefamilier med lave inntekter som hindrer at barn vokser opp i fattige kår som hemmer deres utvikling og livskvalitet. KrF prioriterer i alle våre alternative budsjetter og i budsjettforhandlinger tiltak som skal bekjempe fattigdom i Norge.
Noen av KrFs tiltak:
1. Tidlig innsats i skolen: Vi går til valg på å lovfeste at det skal være maks 15 elever per lærer i 1.-4. trinn på barneskolen, og maks 20 elever i 5.-10. klasse. En god skole for alle uansett lommebok er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Alle mennesker har muligheter, og en god skole gir alle en mulighet til å realisere sitt potensial i fremtidens kunnskapssamfunn, der skole og utdanning blir en forutsetning for arbeid. Drop-out fra skolen har en nær sammenheng med arbeidsløshet og uførhet. Uten en god skole vil fattigdom og sosiale problemer lett bli ført videre til neste generasjon. I dag får mange elever som sliter hjelp først sent i skolegangen, stikk i strid med kunnskap om at tidlig innsats er mest effektivt. Årsaken er at ressursene ikke settes inn tidlig nok. Flere lærere og mindre klasser på de første skoletrinnene gir bedre oppfølging av den enkelte elev og bedre skoleresultater, særlig for svake elever, ifølge OECD.
2. Økt engangsstøtte for studenter og andre unge mødre som får barn før de har begynt å arbeide. Studenter og andre unge uten arbeid diskrimineres grovt når de får barn. Engangsstøtten på 44 190 kroner som disse har krav på, er svært lav og langt mindre enn foreldrepengene på flere hundre tusen kroner som foreldre i arbeid har krav på. De som velger å bære frem barnet kan komme i en vanskelig økonomisk situasjon; andre velger abort fordi økonomien blir for dårlig. Systemet straffer de som velger å få barn under studier tidlig i 20-åra, til tross for at det biologisk ligger best til rette for å få barn da. KrF har allerede fått til økninger i engangsstøtten de to siste årene, men mye gjenstår. Vi har programfestet at vi bør komme opp på 2G (ca. 180 000 kr). I budsjettforliket for 2014 fikk KrF økt engangsstønaden ved fødsel med ytterligere 1000 kr, og økningen utgjorde til sammen 3500 kr fra 2013. I forliket for 2015 fikk KrF økt engangsstønaden med ytterligere 5427 kr, til 44 190 kr.
3. Rimeligere barnehage for barn fra fattige familier. KrF ønsker at barnefamiliene har mulighet til å velge den omsorgsformen de mener er best for barna. For at barnefamilier med lave inntekter skal få mulighet til å sende barna i barnehage, vil vi ha en ordning der disse får plass til en rimeligere pris. Vi fikk gjort en del her i budsjettet for 2015, men KrF er ikke fornøyd med nivået. KrF satte i alternativt budsjett av midler slik at også familier med inntekt opp til 600 000 kr skulle få redusert sats for foreldrebetaling. I forliket klarte vi å få øket inntektsgrensen for moderasjon fra regjeringens forslag på 405 000 kr til 473 000 kr. I tillegg ble maksprisøkningen utsatt. Forliket sikret også at tilbud om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med inntekt under 405 000 kr i 2015.
4. Støtte til kultur- og fritidsaktiviteter for fattige barn. Mange barn får ikke deltatt på linje med andre barn i kultur- og fritidsaktiviteter pga foreldrenes økonomi. Derfor bør det etableres en forsøksordning i noen kommuner, der kommunene kan tilby friplass i kulturskole, støtte deltakelse i andre fritidstilbud eller støtte til frivillige organisasjoners fritidstilbud for barn og unge. I årets reviderte nasjonalbudsjett fikk KrF gjennomslag for å styrke bevilgningen til ideelle organisasjoner som arbeider med fattige barn med over 25 mill. kroner, i tillegg til en ekstra styrking av tiltak for fattige barn i storbyene.
5. Flere arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsmarkedets inkludering av personer med helseproblemer har svekket seg de siste årene, til tross for høy etterspørsel etter arbeidskraft i økonomien. Derfor trengs det flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne, for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.
6. Fritak for egenandeler ved helsetjenester for personer med dårlig økonomi. Fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt under 2 G. For å unngå terskeleffekter avtrappes fordelen gradvis mot økende inntekt ut over den øvre fritaksgrensen. Fritak for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak. Den nordiske velferdsmodellen med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til at ulikhetene og antall fattige er begrenset i Norge. Fritak for egenandeler ved helsetjenester vil hjelpe personer med lave inntekter til å få viktige helsetjenester.
7. Barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.
8. Bedre lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
9. Gode rammevilkår for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.
10. Styrking av ordningen med fri rettshjelp.
11. Økt bruk av ideelle aktørers rusbehandlingstilbud, som et målrettet tiltak for å få ned ventetidene på rusbehandlingstilbud. Ideelle organisasjoner som yter helse- og omsorgstjenester får særskilte og forutsigbare rammevilkår.
12. Styrking av tilskuddsordning for tiltak for barn og unge i større bysamfunn, som har bidratt til å finansiere en rekke gode inkluderingstiltak i regi både av kommuner og frivillige organisasjoner.
