KrF vil styrke universiteter og høgskoler

I fjor vedtok Stortinget endringer i finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren. Bevilgningene skal i større grad knyttes til institusjonenes resultater, og fullførte grader, forskning tilknyttet EU-prosjekter og forskningssamarbeid med næringslivet skal premieres.

– Det er en fornuftig omlegging som på sikt vil bidra til økt gjennomføring og mer forskningssamarbeid. Men noen institusjoner kommer litt skjevt ut fra start, og får en vesentlig lavere bevilgning enn de ville fått med det gamle systemet. Vi ønsker å kompensere de som taper på omleggingen, uten å straffe de som tjener på den, sier Tyvand.

Ulike utfordringer
Totalt er det 180 millioner kroner som omfordeles mellom institusjonene som følge av endringene. Regjeringen har valgt å implementere det nye systemet over to år, og dermed er effekten i 2017-budsjettet om lag 90 millioner kroner. Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og den nye Høgskolen på Vestlandet er blant institusjonene som kommer dårligst ut av omleggingen.

– Vi ser at de nyeste universitetene, noen av de mindre høgskolene og de som står på terskelen til å bli universiteter rammes hardest, mens Universitetet i Oslo er den som kommer best ut. UiO blir en vinner fordi de leverer gode resultater, men det betyr ikke dermed at de som taper på omleggingen er dårlige. Institusjonene har ulik profil og ulike utfordringer, og noen av de som taper på omleggingen har gjennom år hatt en svakere finansiering enn de som nå blir vinnerne, sier Tyvand.

Han mener at det å kompensere de som kommer dårlig ut, er et riktig tiltak for å styrke sektoren.

– På denne måten styrker vi universitets- og høgskolesektoren samlet sett. Det er en riktig prioritering i en tid da arbeidsledigheten er høyere enn vi liker, og behovet for omstilling og ny kompetanse er stort, sier han.