«En justering holder ikke», sier Joel Ystebø, som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget. Sammen med partileder Dag Inge Ulstein advarer han mot utviklingen i norsk skole. De mener kriseforståelsen er for lav, og varsler flere forslag fra KrF for å gi elever og lærere det de trenger for at dagens utvikling skal snu.
Norsk skole er nemlig i en dyp krise. Nye tall fra Pisa-undersøkelsen viser at norske skolebarn henger langt etter i skrive-, lese- og regneferdigheter. Forrige undersøkelse kom i 2022, også da pekte pilene nedover. Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Vi ligger under OECD-gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Hele 34 prosent av tiendeklassingene regnes som svake i lesing.
KrF mener justering av læreplanen ikke løser utfordringene. «Kjernen i problemet er at dagens læreplan sier lite om hva barn faktisk skal sitte igjen med av kunnskap. Læreren er heller ikke nevnt i formålsparagrafen. Den er direkte lærerfientlig,» sier Dag Inge Ulstein.
Ystebø vil til kjernen i hva skolen skal lære barna: «Elevene skal lære seg å skrive og lese ordentlig. Og de trenger grunnleggende kunnskap for å i det hele tatt kunne reflektere og tenke kritisk.» Han henviser til dagens læreplan, som i større grad vektlegger drøfting og kritisk tenkning enn konkrete kunnskapsmål. «Dagens læreplan svarer ikke på elevers eller lærerens behov for tydelige målsetninger og ansvarfordeling. Nå har elevstyrt undervisning en større plass enn læreren. Vi må starte her, og gi lederrollen tilbake til lærerne.»
Når Stortinget åpner, leverer KrF et forslag om å skrote dagens læreplaner. I tillegg vil det komme flere forslag som styrker lærerens rolle og rammevilkår, og gir barna en skolehverdag som møter deres behov for lek og ledelse.
«Det krever store tiltak hvis vi skal se endringer i skoleresultatene. Vi må ta problemet ved roten,» avslutter Ystebø.