KrF vil kjempe for økt matproduksjon og aktivt landbruk over hele landet

I 2030 vil vi være ca. 6 millioner nordmenn, og norsk jordbruk skal produsere matvarer som det er naturlig å produsere i Norge i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og lønnsom eksport.  Jordbruket skal også produsere fellesgoder som bosetting, sysselsetting, kulturlandskap og andre kulturverdier.
– Bondens daglige arbeid med dyrene sine har gitt dyrevelferd i verdensklasse. Det er det først og fremst dyrene som nyter godt av, men det gir også forbrukerne stor tillit til norsk jordbruk, sier Hjemdal.

Nei til å redusere til 10 melkekvoteregioner 

I meldingen foreslår regjeringen å redusere antall melkekvoteregioner til 10.

– Melkekvoteregioner, som sammen med fraktordninger og andre distriktsvirkemidler sikrer matproduksjon i hele landet, er avgjørende for et aktivt og mangfoldig landbruk i hele landet. KrF kan derfor ikke støtte en reduksjon i antall melkekvoteregioner til 10, slik regjeringen foreslår, fastslår Hjemdal.

Mange konkrete forslag om markedsbalansering, men hva er vitsen?

– Jeg er fornøyd med at regjeringen ikke legger opp til store endringer i markedsreguleringsordningen for melk. Det slår meg likevel at noen av meldingens mest drastiske forslag kommer på tross av at dagens balanseringsordninger fungerer godt i stort, og at ingen av aktørene i varekjeden etterspør regjeringens forslag, sier Hjemdal.

– Jeg mistenker statsråden for å ri politiske kjepphester når jeg hører han legge fram regjeringens politikk for markedsreguleringsordningene. KrF er ikke imot en modernisering av disse viktige verktøyene hvis det gir en bedre markedsbalansering, og at det slik gjøres et arbeid med gjennomgang av lovgrunnlag, rolledefinisjoner og konkurransenøytralitet. KrF vil arbeide for endringer av regjeringens politikk på markedsreguleringene for korn og egg i Stortinget, sier Hjemdal.

Endringer i tilskuddsordninger

– Jeg synes det er en fornuftig tilnærming statsråden har om at partene gjennom oppgjørene skal bli enige om ulike forenklingstiltak, men å sette tilskuddsordninger for seniorbonden opp mot unge bønder, er å skape en unødvendig konflikt. Norsk landbruk trenger både seniorene og unge, innovative bønder, sier Hjemdal.

– For oss er det viktig at alle ordninger – også etter en forenkling – er treffsikre og kommer bøndene til gode på en måte som bidrar til økonomisk bærekraft i et jordbruk med en variert bruksstruktur, sier Hjemdal.

Klima og jordbruk 

– Når jeg møter bønder, er de opptatt av en bærekraftig produksjon og de tenker i generasjonsperspektiv. Tilskuddet til klimarådgivning på gårdsnivå som Stortinget nå har vedtatt, er jeg helt sikker på vil gi gode utslag. Jeg er glad for at det, i samsvar med budsjettavtalen, legges opp til en tett involvering av partene i næringen, både ved utforming av klimatiltak og innfasingen av disse, sier Hjemdal.

– Jeg går inn i arbeidet med jordbruksmeldingen med mål om gode, fremtidsretta løsninger med bred tilslutning, avslutter Hjemdal.