– Nedgangen i villbie-artene er dramatisk, og vi trenger en nasjonal strategi for å motvirke dette, Rigmor Andersen Eide. – Mangel på pollinering kan i verste fall true matproduksjon og arters overlevelse. KrF fremmer nå et forslag i Stortinget med flere tiltak og ber om en helhetlig strategi for biene.
Det er behov en nasjonal strategi og dugnad for villbiene. Dette er et globalt problem, men hvert land må ta sin del av ansvaret. Dersom Norge ikke tar omfattende grep for å stanse svekkingen i bestanden av pollinerende insekter, vil dette gå sterkt utover landets artsmangfold og matproduksjon.
I Norge er det over 300 arter av villbier, hvori de ca. 35 humleartene inngår. Omkring 1/3 av matproduksjonen og 70 pst. av landbruksvekster er avhengig av pollinerende insekter, og derfor vil det få svært alvorlige konsekvenser dersom man ikke klarer å stanse nedgangen i bestanden av slike insekter.
Gjennom flere år har det blitt ropt varsku om situasjonen for pollinerende insekter, med særlig bekymring for tilbakegang for humler og andre villbiearter. Forskning viser at mange villbier sliter på grunn av tap av kulturlandskap, især mangel på tilgang til riktige blomstervekster gjennom hele sommerhalvåret.
God balanse mellom arter er viktig, både fordi økosystemene leverer viktige tjenester og fordi mangfoldet er en verdi i seg selv. For å få til dette, er man avhengig av et mangfoldig landskap med mange ulike kvaliteter. I dag lever imidlertid hver femte rødlisteart i kulturlandskapet.
De siste ti årene er det i EU dokumentert en nedgang på 5 pst. i pollinering. Det er dramatisk! Mange arter er borte eller sterkt redusert i antall. Om villbier er det noe begrenset forskningsmateriale, men tap av mangfold synes også på sommerfugler, som lever i samme naturtyper som biene, der mange arter er truet. I Danmark er 12 sommerfuglarter blitt borte de siste årene, og også i Norge er flere sommerfuglarter borte eller nå bare å finne på noen ganske få steder. Nesten hver femte dagsommerfugl i Norge står på rødlista.
Gjengroing av kulturlandskap gir tilsvarende negative effekter. Områder som tidligere ble benyttet til beite og slått er ikke lenger «lønnsomme» med dagens krav til inntjening og rasjonell drift. Manglende bruk og skjøtsel gjør at områdene gror igjen.
Det er gjennom tiltak i landbrukssektoren at man virkelig kan gjøre noe med dette problemet. Både privatpersoner med sine hager, kommunene med sine parker og grøntarealer og ikke minst bøndene med sine arealer kan være med på dugnaden. Storsamfunnet må inn og stimulere til og gjøre dugnaden mulig.