KrF ønsker å gi barna det beste verktøyet for leseforståelse og leseglede. Derfor har vi foreslått en storstilt satsing på trykte lærebøker og skolebibliotekene. Vi vil at trykte bøker skal være det sentrale læremiddelet i norsk skole, særlig for de yngste elevene. Digitale læremidler skal være et supplement.
Det er lærebokkrise i norsk skole
Det er en stor mangel på trykte lærebøker i skolen, til tross for at barn får bedre leseforståelse og større leseglede av å lese trykte bøker. KrF har tidligere foreslått en storstilt satsing på trykte lærebøker på 500 millioner kroner i statsbudsjettet. Nå fremmer vi et nytt forslag for å ta grep mot den ukritiske digitaliseringen i norsk skole.
Norske elever er nå dårligst i Norden i lesing, matematikk og naturfag, hvis vi ser bort fra Island. Våre elever er på bunn når det gjelder leseglede blant samtlige 65 land som er med i PIRLS-undersøkelsen, og nesten på bunn i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld. PISA-tallene tyder på at mange elever blir så forstyrret av digitale enheter i skolen at de taper tre kvart år med skole, mens lesing på skjerm etter alt å dømme gir såpass mye dårligere leseforståelse sammenliknet med papir at de taper om lag to tredjedeler av et års forventet utvikling i lesing.
Forskning viser at den digitale skolehverdagen har gitt negative virkninger for unges leseferdigheter, de yngste elevene er særlig rammet. I dag vet vi at elever som oftest leser trykte bøker viser bedre leseforståelse og større leseglede, enn de som oftest leser digitale bøker. Lærebøker gir også bedre resultat i fag som matte og naturfag.
KrF vil at skolen fortsatt skal være en arena hvor barn og unge får kunnskap, bevissthet og opplæring rundt nettvett og skjermbruk. Vi ønsker ikke å bytte ut alle digitale hjelpemidler i skolen, men vi vil ha de trykte lærebøkene tilbake. Elever som leser trykte bøker viser bedre leseforståelse og større leseglede.