– Menneskehandel er vår tids slaveri. Kampen for å bekjempe moderne slaveri har alltid vært viktig for KrF og nå sørger vi for viktige fremskritt i denne kampen, sier Kjell Ingolf Ropstad
Både Kjell Ingolf Ropstad og Dag Inge Ulstein har den siste tiden tatt store og betydningsfulle grep i kampen mot menneskehandel fra hvert sitt departement. Fra Barne- og familiedepartementet har Ropstad nylig lagt frem en omfattende og offensiv åpenhetslov som denne uken ble vedtatt på Stortinget. Ulstein har også denne uken lansert siste utvikling i arbeidet med et eget bistandsprogram hvor innsatsen mot moderne slaveri trappes opp.
Åpenhetslov ansvarliggjør næringslivet
Stortinget har vedtatt en Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) som stiller virksomheter ansvarlig for arbeidsforhold i egne leverandørkjeder.
– Frivillighet alene er ikke nok for å oppnå forbedringer i kompliserte globale leverandørkjeder. Forpliktene lovgivning er nødvendig, forklarer partileder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad.
Hvorfor er loven nødvendig i Norge?
– De fleste virksomheter i Norge er opptatt av at sine produkter og tjenester produseres under gode arbeidsforhold. Likevel er det mange som mangler oversikt over forholdene i sine leverandørkjeder, som betyr at flere varer som selges i norske butikker i dag er produsert under dårlige arbeidsforhold, sier han.
Loven skal kreve virksomhetene å arbeide aktivt med å avdekke og håndtere, stanse og forebygge negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold, og sikre allmennheten på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Med anstendige arbeidsforhold menes det ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter, helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen og som gir en lønn å leve av. Det er Forbrukertilsynet som får ansvar for tilsyn og veiledning med loven.
– Arbeid med menneskerettigheter og arbeidsforhold er krevende, og vil kreve kontinuerlig arbeid fra virksomhetene. At Forbrukertilsynet skal bistå med veiledning til hvordan de kan oppfylle lovens plikter er veldig viktig, påpeker Ropstad.
Norge tar en ledende rolle
Kan det tenkes at loven vil svekke norske virksomheters konkurranseevne?
– Loven bygger på internasjonale retningslinjer og prinsipper for ansvarlig næringsliv. Derfor har norske virksomheter gode forutsetninger for å oppfylle lovens plikter uten å svekkes. Tvert imot tror jeg den vil styrke norske virksomheters anerkjennelse i det internasjonale markedet og gjøre dem enda mer konkurransedyktige og attraktive samarbeidspartnere. Vi ser en stor utvikling internasjonalt på dette feltet, det er ventet at EU om kort tid også vil legge frem lovforslag med obligatoriske aktsomhetsvurderinger som bygger på de samme internasjonale prinsippene. Det er stort at Norge tar en ledende rolle på dette feltet, sier Ropstad.
Regjeringens bistandsprogram skal bekjempe moderne slaveri
Moderne slaveri er i dag blant de mest alvorlige menneskerettighetsbruddene og det har vært regjeringens ønske å intensivere jobben med å avskaffe alle former for slaveri. I Granavolden-plattformen fra 2019 vant KrF gjennom med forslaget om å trappe opp innsatsen mot moderne slaveri og samle den i et eget bistandsprogram. De første avtalene er nå inngått og det er satt av til sammen 190 millioner i perioden 2020-2023 til sivilsamfunnsaktørers innsats mot slaveri. Utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) står i bresjen for å løfte moderne slaveri på dagsorden og få gjennom disse viktige seirene.
– Selv før pandemien anslo tall fra FN at over 40 millioner mennesker levde i menneskehandel og utnyttelse i verden. Denne uken kom det en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO og Unicef som forteller om en økning i antall barn som er ofre for barnearbeid, og at det vil fortsette å øke hvis vi ikke styrker innsatsen. KrF har fått viktige gjennomslag i regjeringen som gjør at vi nå setter av enda mer penger til organisasjoner som skal bekjempe moderne slaveri og sørge for god oppfølging av ofre som blir reddet ut av det, sier Ulstein.
Søknadsprosessen har pekt ut hvilke organisasjoner som vil motta støtte fra de 190 millionene som bevilges til de organisasjonene som kan vise til best resultater. Denne støtten gir ulike prosjekter og organisasjoner til i enda større grad å hjelpe mennesker i tvangsarbeid, utnyttelse eller slaveri og jobbe opp mot selskaper for å stille krav til anstendige arbeidsforhold.