KrF styrker asylbarnas rettigheter: – Barns beste må veie tyngre

Regjeringen åpner for annen straff i saker som berører barn.
– Barna skal ikke straffes for foreldres feil, sier KrFs partileder.

– Det dukker stadig opp saker hvor ting foreldrene gjorde i en sårbar situasjon, for eksempel da de kom til Norge får alvorlige konsekvenser for familien.Disse historiene berører oss alle sterkt. Denne lovendringen vil bidra til at færre barn vil bli straffet for foreldrenes feil, sier KrFs partileder, Kjell Ingolf Ropstad.

I 2017 fremmet KrF forslag for og fikk flertall i stortinget om at det må åpnes for andre sanksjonsmuligheter enn utvisning i saker som berører barn. Dette har nå regjeringen fulgt opp og foreslår at personer som har begått alvorlige brudd på utlendingsloven nå kan straffes med tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning. 

– Vi har lenge sett behovet for et mer fleksibelt lovverk. Utvisning er et svært inngripende tiltak, og spesielt i saker som berører barn. Barnets beste må veie tyngre i saker som berører og angår barn. Innvandringsregulerende hensyn kan ikke trumfe alt, sier Ropstad.

Det er ikke snakk om en generell oppmykning av dagens praksis, men vi gir nå en mulighet til å bruke mer skjønn i tilfeller hvor hensyn til barns beste tilsier det

Kjell Ingolf Ropstad

– Dersom en utsendelse vil ramme uforholdsmessig hardt, vil det nå være mulig å gi en annen straff.Dette vil gjelde i saker med særlige hensyn som for eksempel når de berører barn. I slike situasjoner vil vi at man i stedet for utsendelse, gi mulighet til å forlenge tiden det tar før man kan få permanent oppholdstillatelse i Norge. 

Regjeringen foreslår nå for at det skal være mulig å heller få inntil tre år med tilleggstid i saker hvor det i dag bare er utvisning som er alternativet. Tidsperioden vil da komme på toppen av det allerede gjeldende kravet på tre eller fem års botid for å kunne få permanent opphold i Norge.

– Men vil ikke dette innebære å gi mildere straff til en forelder som tross alt har brutt loven?

– Det er ikke snakk om en generell oppmykning av dagens praksis, men vi gir nå en mulighet til å bruke mer skjønn i tilfeller hvor hensyn til barns beste tilsier det, sier Ropstad.

Skall gjennomgå regelverket

I tillegg setter regjeringen nå ned en gruppe som skal gjennomgå hvordan terskelen for utvisning i saker som berører barn praktiseres i dag.

– Det har vært tydelig for KrF lenge at det har vært både et faglig og et politisk behov for en helhetlig gjennomgang av hvordan terskelen for utvising i saker som berører barn praktiseres. Nå skal dette gjøres. Vi må få en skikkelig gjennomgang avhvordan barnets beste og innvandringsregulerende hensyn vektes, sier Ropstad.

Han peker på partiets kamp for å i større grad vurdere saker som berører barn individuelt. I 2014 fikk KrF gjennomslag for at det skal gjøres individuelle vurderinger med barnets beste for øye i hver enkelt sak.

– Ser vi på praksisrapporteringen fra UNE ser vi at det har hatt effekt. Men det er fortsatt behov for en grundig gjennomgang av praksisen med utvisning for å sikre at hensyn til barnet blir ivaretatt i disse sakene, forteller Ropstad.

Mindretall i Stortinget

Han peker på at KrF er del av et mindretall i Stortinget som ikke ønsker en strammere innvandringspolitikk.

– Det er viktig å huske på at det faktisk er flertall på Stortinget for innstramminger og en langt mer restriktiv asyl- og innvandringspolitikk. Derfor er jeg veldig glad for endringene dette nå betyr og at vi kan ta et stort steg i det vi mener er riktig retning . Alle barn er like mye verdt, og hensynet til dem må veie tungt også i utlendingssaker, avslutter Ropstad.