KrF mener kjærlighetsgarantien bør være reell

Alt Einar Trettøy (96) vil, er å være sammen med kona Elsa (93) på sykehjemmet etter snart 74 års ekteskap. Men Sel kommune har ikke plass. Det har engasjert helsepolitisk talsperson Ida Lindtveit Røse, som forrige uke besøkte ekteparet i Sel.

Siden 1. juli 2020 har verdighetsgarantien slått fast at tjenestetilbudet skal legge til rette for «at par som ønsker det skal kunne bo sammen». Den såkalte kjærlighetsgarantien.

– Hele poenget med Stortingets vedtak var å vise at kjærlighet og trygghet ikke blir mindre viktig når man blir gammel. Garantien viser seg dessverre ikke å være verdt papiret den er skrevet på, mener Røse.

Hun har sendt et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Fram mot 2035 trengs det om lag 22 800 flere heldøgns omsorgsplasser. Røse kritiserer regjeringens forslag til statsbudsjett for ikke å levere det antallet sykehjemsplasser som må til for at kommunene skal møte den demografiske utviklingen. KrF vil styrke både kommunenes frie inntekter og investeringstilskuddet, slik at det faktisk bygges flere plasser. Flere heldøgns omsorgsplasser ble prioritert i KrFs alternative budsjett for 2026, og blir det også i det kommende budsjettet.

– Man kutter i tiltak som skal gi innhold for sykehjemsbeboere. Dette er ikke godt nok, verken økonomisk eller i oppfølgingen. Da får man situasjoner som dette, der kommunene ikke klarer å følge forskriftene, sier KrFs nestleder.

KrF vil styrke Husbanken og legge bedre til rette for trygghetsboliger, fellesarealer og andre løsninger der eldre kan bo trygt og sosialt sammen med den de har delt livet med. Tidlige investeringer i slike tilbud kan avlaste hjemmetjenesten og utsette behovet for dyrere omsorg. Men når en av ektefellene trenger heldøgns omsorg, må det også finnes nok plasser og fleksibilitet til at kommunen kan ivareta par sammen. Derfor trenger kommunene både sterkere økonomi og virkemidler som gjør kjærlighetsgarantien mulig å oppfylle i praksis.