Denne uken ble tilleggsmeldingen til energimeldingen avgitt fra energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Kjell Ingolf Ropstad sitter i komiteen for KrF og har over lengre tid arbeidet for at meldingen skal bli så bærekraftig som mulig.
Norges fordeler gjennom geografi og kompetanse gjør at vi kan og skal gå foran for en grønn omstilling. Denne omstillingen krever utbygging, innovasjon og mye mer energi. Her ønsker KrF å være helt i front.
Et mer ambisiøst klimamål
Norges innmeldte klimamål er et utslippskutt på 50-55 % innen 2030. Dette målet rammer imidlertid ikke kvotepliktig sektor som for eksempel oljenæringen og luftfart. KrF mener at målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader må være styrende for Norges energipolitikk. Det er derfor viktig at Norge også har visjoner for kutt i kvotepliktig sektor. KrF gikk derfor inn for at de norske klimagassutslippene skal reduseres med 55 % for hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Dette betyr at vi nå øker ambisjonene betraktelig. Ettersom en så stor andel av norske utslipp skjer i kvotepliktig sektor er dette en endring som vil ha stor betydning.
– Det er skuffende at regjeringspartiene her har snudd og ikke ble med på tydeligere målsetninger samt forsalget vi fremmer om å lage en som sikrer at vi når 55 % utslippskutt innenlands innen 2030, sammenlignet med 1990, sier Kjell Ingolf. KrF mener det er helt riktig å øke tempoet og ambisjonsnivået på klimakutt nå.
Havvind
I meldingen har KrF fått flere gjennomslag for en mer bærekraftig og miljøvennlig politikk. Et viktig punkt for KrF er en storstilt satsing på havvind.
– Satsingen på havvind er helt sentral for å møte den store etterspørselen etter ren energi. Vi er derfor glade for at komiteen går inn for at regjeringen jevnlig må gjennomføre tildelinger av nytt areal for havvind, for å nå tildeling av areal tilsvarende 30 GW innen 2040. Det tilsvarer den samlede vannkraftproduksjonen vi har i dag. Til dette er det viktig at hybridkabler innrettes slik at de sikrer forsyningssikkerhet og rimelige kraftpriser til husholdninger, industri og næringsliv, sier Kjell Ingolf.
Nye næringer
Et annet punkt KrF løfter frem er viktigheten av utbyggingen av kraftnettet. Det trengs en omfattende utbygging og utbedring av kraftnettet for at Norge skal lykkes med den grønne omstillingen. Det gir store muligheter for nye arbeidsplasser og ny industri. For KrF er det viktig at også distriktene blir prioritert i denne utbyggingen og at en slik storstilt utbygging i større grad tar hensyn til jordvern og natur enn det gjør i dag.
Det vil imidlertid ikke alltid være en stikkontakt til kraftnettet tilgjengelig – satsingen på batterifabrikker er derfor helt sentral. Norge er blant verdens største produsenter av aluminium og silikon, som bl.a. brukes i batterikomponenter. Sammen med den store tilgangen på fornybar kraft gjør dette at Norge har et stort konkurransefortrinn. Forskning anslår at en samlet omsetning for norske verdikjeder knyttet til batteriproduksjon kan bli nær 90 milliarder i 2030.
– Denne næringen sammen med annen kraftkrevende industri vil bli helt avgjørende i årene som kommer, påpeker Kjell Ingolf. For å få det til på best mulig måte trengs det kompetent arbeidskraft. Vi er derfor glade for at forslaget om å etablere batterispesifikke utdanningsløp i Norge fikk komiteens flertall.
I den grønne omstillingen vil bruken av hydrogen fremfor diesel og bensin bidra betydelig til senke klimagassutslipp. Dette gjelder bl.a. for industri, sjø- og landtransport. Et konkret eksempel er de mange togstrekningene som fortsatt er dieselbaserte. For KrF var det derfor viktig å be regjeringen om å komme med en konkret plan for et forsøksprosjekt, som gjør at dagens dieselstrekninger kan erstattes med nullutslippsteknologi. Kjell Ingolf trekker også frem gjennomslaget for at regjeringen nå må utrede et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner for hydrogen.