KrF-gjennomslag: Retusjert reklame skal merkes!

Stortinget har vedtatt at reklamer som er retusjert, hvor personene i annonsen er «fikset på», må merkes. Dette er et viktig KrF-gjennomslag: et grep i å redusere kroppspresset blant barn og unge.

– KrF tar kroppspress på alvor. Jeg vil at barna og unge skal få vokse opp uten å oppleve press om å forandre kroppen sin for å bli «bra nok».  Barn og unge utsettes for et betydelig kroppspress gjennom sosiale medier, og mange sliter med selvtillit og psykiske plager på grunn av dette. Å merke retusjert reklame er ett av flere viktige tiltak for å redusere kroppspresset blant barn og unge og styrke tryggheten og selvfølelsen deres, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, som er veldig fornøyd med å ha fått gjennomslag for lovendringen.

Forskning viser at vår oppfatning av kropp og utseende påvirkes av reklamen og annonsene som kommer vår vei. Reklamene fremsetter standarder for hvordan man burde se ut og hva som er idealutseendet. Dessverre er sannheten at modellene på disse reklamene ofte er retusjert til det ugjenkjennelige. Dette vet vi bidrar til å skape uoppnåelige idealer og et usunt kroppspress, og er grunnen til at KrF i mange år har kjempet for å merke retusjert reklame. Nå har vi endelig fått gjennomslag.

KrF tar et oppgjør med kroppspress

Med sosiale medier de siste årene har dette kropps- og utseendepresset økt, særlig blant barn og unge. Å kjenne på kroppspress har en svært negativ effekt på barn og unges selvtillit og psykiske helse. Presset om å ha en perfekt kropp og et feilfritt utseende er viktig for KrF å motvirke:

– Selv som voksen kjenner man at det kan være vanskelig å styre klar av og å unngå å la seg påvirke av all reklamen vi ser. Da kan vi bare forestille oss hvor vanskelig det er å være barn eller ungdom i møte med alt dette, sier kulturpolitisk talsperson i KrF, Jorunn Lossius, som var med på å dra i havn endringen på Stortinget.

– Nå følger vi opp med et vedtak som krever at reklame som viser forskjønnede og idealiserte mennesker gjør oss oppmerksom på nettopp det – at personen på bildet faktisk er fikset på. Dette er et viktig grep i arbeidet mot kroppspress, sier hun.

Innfører merkeplikt

Merkeplikten gjelder for reklamer der personens kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen redigering. Departementet vil sørge for at det lages et standardisert merke som skal forklare at reklamepersonens utseende er manipulert. Det skal altså merkes når kroppen til personen i reklamen er «fikset» på, både idet bilde eller film tas og i ettertid. I tillegg til annonsører, rammes også influensere og andre som reklamerer i sosiale medier av plikten og må merke ved bruk av for eksempel såkalte skjønnhetsfiltre.

Hensikten med vedtaket er å gjøre folk bevisst

Merkeplikten skal gjøre folk mer observante på hvor ofte mennesker de ser i reklamer er fikset på for å fremstå penere. Hensikten med kravet om merking er derfor at flere skal akseptere seg selv som de er, uten å ville endre på eget utseende.

I tillegg til å redusere kroppspress er håpet at kravet i markedsføringsloven også kan bidra til bedre markedsføringsskikk blant dem som produserer reklame. Særlig skjerpes det krav til markedsføring rettet mot barn, når ordlyden «bidrar til kroppspress» tas inn som vurderingskriterium når det skal avgjøres om reklame mot barn strider mot god markedsføringsskikk i loven. Håpet er også at det skal bli et ønske blant annonsører å unngå å måtte bruke retusjerings-merket, og at det dermed som konsekvens også kan bli mindre retusjert reklame.

KrFU-initiativ

Vedtaket om endringen i markedsføringsloven er et resultat av KrFU som har kjempet en iherdig kamp for å dempe det massive presset som ungdommer møter i ulike kanaler hver eneste dag. KrFU har også med sin kampanje «Fordi Uretusjert er bra nok» skapt mye oppmerksomhet rundt vedtaket.

– Jeg er stolt over at vi har en slik ungdomsorganisasjon med så stor gjennomslagskraft, og jeg er stolt over at regjeringen nå følger opp og krever at all reklame som viser forskjønnede eller idealiserte mennesker skal gjøre oss oppmerksom på at det er nettopp det de gjør, at personen i bildet eler filmen er fikset på og at det de fremstiller er urealistisk, avslutter Lossius.