– Vi har gjort et valg om at vi nå skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen. Så er vi fremdeles et sentrumsparti, og vi har ikke gjort et veivalg for evigheten. Likevel tror jeg at tiden fremover er tiden for forsoning. Tid for at sårene fra denne prosessen skal leges. Tid for samling. Samling om verdipartiet KrF, sa partileder Knut Arild Hareide i sin avslutningstale til landsmøtet 2018.
Gode venner,
Dette har vært en lang reise.
Men nå har KrF har talt. Nå har partiet pekt en retning. Og retningen er at KrF skal søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen.
Jeg vil nå gratulere alle dere som har jobbet for at det skulle bli resultatet. Og jeg vil si til alle dere som er skuffet – og jeg må da også tale til meg selv.
KrFs sjel ligger ikke i hvem vi samarbeider med – men hva vi står for som politisk parti.
Vi er et parti som trår til når livet er sårbart. Om det er i begynnelsen av livet, mot slutten av livet eller når sykdom rammer. Det ligger fast uansett.
Det har vært lite søvn og et heseblesende program. Men jeg har virkelig likt denne prosessen til det fulle. Den har vist det norske partidemokratiet på sitt beste. Enkeltmedlemmer, lokallag og fylkeslag har gjort meg så stolt.
Hvis vi skal løfte blikket litt. Jeg er så jeg glad for å bo i et land der en så åpen og demokratisk prosess kan forløpe uten større problemer.
Vi har vist for hele Norge, hordan trofaste KrF-ere, vanlige samfunnsengasjerte mennesker i hele landet – har fått bruke sine muligheter til å påvirke samfunnsretningen. Jeg vil si at det er nesten rørende vakkert.
De som sier at politikk bare er for de på toppen eller ”de inne i Oslo”, de har nok fått noe å tenke på etter KrFs prosess. Hver stemme og hvert innlegg på talerstolen har talt. Hvert medlem har hatt alle muligheter til å påvirke.
Det har vært en revitalisering for partiet. En vitamininnsprøyting for demokratiet.
Jeg vet hva jeg har vært gjennom de siste ukene. Jeg vet hva dere har vært gjennom. Jeg har stor respekt for det, og vet at en del av dere kjenner at dere er slitne nå.
Kjære Olaug og Kjell Ingolf. Jeg synes det er flott – at jeg etter disse ukene kan si at jeg har ikke et vondt ord å si om dere som mennesker eller partikollega.
Dere har stått på for partiet dag og natt de siste ukene. De har vært så slitne, men likevel har de gjort sitt beste for partiet. De har gjort en god jobb med å overbevise partiet om sin retning.
KrF er mitt parti, uansett. Jeg vet ikke hva mer jeg kunne gjort for å overbevise partiet. Det får kommentatorene spekulere i når de får behov for å sysselsette hverandre igjen.
Jeg vil ikke bruke et eneste minutt i fremtiden på å tenke på ”det som kunne blitt”. Slik er jeg ikke skrudd sammen. Og det skal heller ikke KrF gjøre.
Dette landsmøtet har ikke bare vært ekstraordinært Men også historisk. Jeg må anerkjenne at det partiet nå skal i gang med blir historisk.
Jeg har alltid ment at KrF er det beste redskapet til å forandre samfunnet vårt. Det samme gjelder for både Olaug og Kjell Ingolf. Det tror jeg fortsatt.
Nå er mange av dere glade. Jeg forstår at mange av dere også er skuffet og frustrerte. Jeg kjenner selv på de følelsene. Ja – jeg er skuffet
Så til de som har vunnet i dag – nå må vi vise raushet.
Så må vi som har tapt –respektere valget. Vi kan få være skuffet. Men stå sammen for KrF
I dag hørte jeg Simen Bondevik på landsmøte-talerstolen. Da husket jeg hvordan daværende statsminister fortalte på vårt landsmøte i Stjørdal Hvordan han hadde holdt den
gang lille Simen – som ikke var større enn hånda til Kjell Magne. Og tanken slo meg – kanskje leder Simen Bondevik partiet inn i en Ap//Sp –regjeringen en gang i fremtiden.
Ja, vi har gjort et valg om at vi nå skal søke regjeringssamarbeid med Solbergregjeringen. Lykkes forhandlingene er dette et veivalg som vil forplikte oss også i 2021, naturlig nok. Så er vi fremdeles et sentrumsparti, og vi har ikke gjort et veivalg for evigheten.
Likevel tror jeg at tiden fremover er tiden for forsoning.
Tid for at sårene fra denne prosessen skal leges.
Tid for samling. Samling om verdipartiet KrF.
Røde eller blå – vi er alle KrF-ere. Vi er de gule.
Det var en gang en klok mann som sa at vi i KrF er gode på å dele hverandre inn i kategorier, farger og karakteristikker. Blå eller rød. Liberal eller konservativ.
Han sammenlignet oss med sebraer. Ja, sebraene kan ha tykke striper og smale striper. De kan ha lange striper og korte striper. Stripene kan være helt svarte eller mer grå. Men for alle andre er det fortsatt sebraer, uansett hvordan stripene ser ut.
Sånn tror jeg det er med oss også: For alle rundt oss er det ikke så vanskelig å få øye på KrF-stempelet i panna vår.
Det handler om at KrF skal fortsette å kjempe for de sakene vi alltid har kjempet for. Vi skal ikke gjemme oss for historien eller slutte å være KrF. Vi skal lage historien. Slik vi har gjort i dag.
KrF er i hjertet mitt. Det samme er alle dere.
Tusen takk!