Ropstad og Bollestad: – KrF bør søke regjerings-samarbeid med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Det vil vi være også i fremtiden uansett hvilket resultat Landsmøtet faller ned på. Det er ikke den tradisjonelle høyre- eller venstreaksen som samler oss, det er det våre verdier og de unike KrF-sakene som gjør. De skal vi fortsette å kjempe for. Det er nettopp muligheten for gjennomslag for våre kjerneverdier som ligger til grunn for vårt klare råd: KrF bør først gå til Erna Solbergs regjering, og se hva vi kan få til i et sentrum-høyre samarbeid.

Et samfunn som holder menneskeverdet høyt

Et samfunns styrke viser seg i menneskesynet og hvor høyt menneskeverdet holdes. For KrF vil menneskeverdsakene alltid ha første prioritet. Det er en grunnleggende del av vårt partis sjel og eksistensberettigelse. Vi har tro på at vi kan vinne viktige kamper mot sorteringssamfunnet, og vi er overbevist om at mulighetene for gjennomslag er størst i et samarbeid med Erna Solberg. Vi har fått viktige verdigjennomslag med høyresiden før, fordi Høyre, som et tradisjonelt verdikonservativt parti står oss nærmere i disse sakene enn Ap og SV.

Nordiske kvinner reiser til Norge for å få utført abort på tvillinger, fordi Sverige, Danmark og Finland har en langt strengere praksis. Tvillingabort åpner for ekstrem sortering ved at man aksepterer at antall fostre i seg selv gir adgang til abort. Paragraf 2c i abortloven gir mulighet til abort på grunn av avvik og sykdom hos fosteret etter uke 12. Dette innebærer en vurdering av menneskers egenskaper og sortering på bakgrunn av egenskaper og diagnoser. I dag blir blant annet Down syndrom vurdert som så alvorlig at det innvilges abort fra uke 12 og helt opp til levedyktig alder.

Dette sender et tydelig signal om hvordan samfunnet ser på funksjonshemmede og annerledeshet. Paragrafen indikerer at menneskeverdet kan graderes, og at noen mennesker er mindre verdt enn andre, ettersom noen fostre har et svakere rettsvern mot å bli valgt bort enn andre. Å få et parti som gjør samvittighetsfrihet om til en abortdebatt med på slike viktige endringer er utopisk. Erna derimot er personlig for å fjerne denne. Det viser at det vil være mulig!

Denne kampen for menneskeverdet forener oss alle. I regjeringsforhandlinger bør KrF kreve full stans på negative endringer i bioteknologiloven, slutt på tvillingabort og å fjerne sorteringsparagrafen i abortloven. Dette er saker vi har forventninger om å kunne vinne dersom vi går til Erna Solberg. Det er riktig at vi har et fellesskap med Senterpartiet i disse sakene, men korrigeringer i abortloven i et samarbeid med Arbeiderpartiet framstår som en umulighet. Får vi gjennomslag for det i en regjeringserklæring, er sannsynligheten overveldende for at det vil falle i Stortinget. I en flertallsregjering med sentrum og høyresiden vil våre seire imidlertid bestå.

Et rotfestet samfunn

KrF er et ikke-sosialistisk parti, som vi vil bygge samfunnet på kristne verdier. Mange forfekter ideen om et livssynsnøytralt samfunn. Men den ideen kan vi som kristendemokrater ikke være med på – for premisset om at noe er nøytralt er en utopi. KrF ønsker et åpent samfunn hvor troen har en naturlig plass, og hvor den kristne kulturarven og våre felles verdier ivaretas.

Vi har all grunn til å være stolt av vår historie.  Av haugianere som skapte arbeidsplasser og gav en hjelpende hånd. Av kirken som lærte folket å lese slik at de kunne leve selvstendige liv, og som satte diakonalt arbeid ut i livet. Det er denne arven vi skal bringe videre, og uten at vi kjenner vår historie og hvor vi kommer blir det vanskeligere å møte nye kulturer. 

Nettopp når KrF har framholdt viktigheten av å videreformidle vår kristne verdi- og kulturarv har konfrontasjonene med venstresiden vært som hardest. Arbeiderpartiet og SV har gått i front for å svekke kristendommens plass i skole og barnehage og insisterer på å ta bort K-en i KRLE faget. Mange husker fortsatt den rød-grønne regjeringens kamp mot bordbønn og deres manglende sperrer for å blande seg inn i Kirkas indre anliggender.

Mennesker skal settes foran systemet. KrF har tro på mennesket, akkurat slik det er skapt. Derfor jager vi ikke etter det perfekte. Vi mener at det er grenser for politikk, og at det er menneskene som har skoen på som vet best hvor den trykker. Mennesker trenger frihet til å mene og tro det vi vil, og til å uttrykke det. Det er ingen som har patent på hva som er rett. Hvis vi ikke demonstrerer forståelse i møte med annerledes-tenkende, så får vi et trangere, mer intolerant samfunn. Et samfunn hvor de vi er totalt uenige med knebles, får vi mer polarisering og mindre toleranse og dialog. Vi får et mindre åpent, raust og solidarisk samfunn.

Derfor har kampen for samvittighetsfrihet vært viktig for oss. KrF har kjempet for helsearbeideres reservasjonsrett og samvittighetsfrihet, og vi har opplevd at hoved-motstanden har kommet fra Arbeiderpartiet og SV. Senest i forbindelse med den nylige Høyesterettsdommen om en katolsk leges samvittighetsfrihet, så vi hvordan Arbeiderpartitopper umiddelbart gikk ut og var bekymret over at man på en slik måte skulle ta hensyn til legers samvittighetsfrihet. Høyre viste derimot forståelse for vårt syn.

Et samfunn bygd nedenfra

KrF tror på et samfunn bygd nedenfra, gjennom familier, frivillighet og levende lokalsamfunn. Det kan være vanskelig å kombinere med Arbeiderpartiet og venstresidens vektlegging av statlig styring og offentlige løsninger.

Familiene er samfunnets grunnleggende enhet. KrF vil gi familiene tid, rom og frihet til å forme sine egne «fellesskapsløsninger». Arbeiderpartiet har alltid hatt en tendens til å la arbeidslivets interesser og likestillingshensyn trumfe hensynet til barna og til familienes tid, valgfrihet og selvbestemmelse. Arbeiderpartiets holdning til valgfrihet, kontantstøtte og de som ønsket å være litt lengre hjemme med barna er kanskje klarest utrykt av Jens Stoltenberg, som sa: – Vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil.

Kontrasten mellom rød-grønn politikk på dette området og det KrF har fått til sammen med dagens regjering er stor: Den rød-grønne regjeringen reduserte kontantstøtten både i lengde og beløp. KrF har sammen med denne regjeringen fått til en kraftig økning opp til 7500 kroner. De rødgrønne regjeringen nedprioriterte familievernet og avviklet samlivskursene. Med regjeringspartiene har KrF styrket både familievernet og samlivskurs. Sammen med dagens regjering har vi også fått til en kraftig økning av permisjonen til par som får tvillinger og vi har hevet inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehagen.

Den rød-grønne regjeringen gjorde ingenting med engangsstøtten. Sammen med dagens regjering har KrF økt denne støtten med 80 prosent. Men vi er ikke i mål, vi har fått støtten opp fra 35.000 til 63.000, men gapet til den halve millionen yrkesaktive får er fortsatt både urettferdig, uetisk og usosial. Vi har sikret en langt bedre ordning for pleiepenger, en sak de rødgrønne ikke endret noe på enda så mange initiativ vi tok. Vi tror KrF best kan fullføre jobben, i en ny regjering sammen med dagens regjeringsparti. Det er her mulighetene for gjennomslag og en styrket familiepolitikk er størst.

Vi har fått gjennomslag for en lærernorm i skolen. Noe SV prøvde iherdig under de rødgrønne, men fikk ikke Ap med seg, til tross for at SV hadde kunnskapsministeren. Vi prøvde fra opposisjon i Stortinget og fikk Solberg-regjeringen med oss. En av de viktigste seirene i norsk skolepolitikk på land tid, som gjør at den enkelte elev kan bli sett og få den hjelpen han trenger.

De frivillige kreftene – lag, foreninger og organisasjoner er en ryggrad i det norske samfunnet. KrF har sammen med dagens regjering økt skattefradraget for gaver til frivilligheten fra 12 000 kroner til 40 000 kroner. Under de rødgrønne ble det ikke prioritert å øke slike frie midler til frivilligheten. Spør du organisasjoner som driver friskoler, familiebarnehagene, evangeliesentrene og mange av de organisasjonene som står oss nært, så er det sjelden et sterkt ønske om mer politisk makt til Arbeiderpartiet og SV.

I haugiansk ånd har KrF i samarbeid med dagens regjering fått til næringsvennlige endringer, som hjelper fram nyskapning, verdiskapning og arbeidsplasser i lokale bedrifter over hele landet.

For KrF har det alltid vært viktig å bevare og styrke de sosiale fellesskapene, som familien, naboskap, lokalmiljø, frivillighet og trossamfunn. Samtidig skal vi ha et sterkt offentlig sikkerhetsnett. KrF ønsker et sterkt velferdssamfunn, ikke bare en sterk velferdsstat.

Gjennomslag å bygge videre på

Vi mener det er all grunn til å være stolt over hva KrF, med 4 prosent oppslutning, har fått til sammen med dagens regjering. Å oppsummere 5 års samarbeid med at vi har ligget under 0-2 og klart å komme til 2-2 er en virkelighetsforståelse vi ikke deler. Vi har fått til bemerkelsesverdige gjennomslag, som har gjort det norske samfunn bedre. Noen av disse gjennomslagene, som for eksempel «lærer-normen» er så gjennomgripende at det i seg selv er et argument for å gå inn i en regjering for å være med i gjennomføringen. La oss nevne noen gjennomslag KrF har fått til de siste årene, som vi mener har bidratt til et rausere, tryggere og varmere samfunn:

• Økt kontantstøtte
  Vi har økt den til 7.500 kr og har gjeninnført fleksibel kontantstøtte. Dette gir valgfrihet for familiene!
• Lærernorm
  En stor seier for tidlig innsats i skolen, for at hver enkelt elev kan bli sett.
• Stoppet tidlig ultralyd
  En særdeles viktig seier for å unngå sortering ut i fra egenskaper.
• Bistand
  For første gang har vi hatt 1 % bistand hvert eneste år. En enorm seier for verdens fattigste!
• Pleiepenger
  Vi har sikret full kompensasjon for familier med alvorlig syke barn. En viktig seier for menneskeverdet.
• Engangsstønad
  Omsider har støtten til de uten arbeid økt. Fra ca 30.000 til ca 63.000 kroner. Dette reduserer aborter og gjør det enklere for familiene i en krevende og kostbar tid.
• Skattefradrag frivillige
  Hvert år har vi fått økt dette, til sammen fra 12.000kr til 40.000kr. Det betyr store inntekter for frivilligheten.
• Asylbarna
  Vi gav amnesti, og fått til en rekke oppmykninger – igjen noe SV ikke klarte i regjering med Sp og Ap. Nå er forslaget neste år 3000 kvoteflyktninger, mot de rødgrønnes nivå på litt over 1000.
• Kommuneøkonomi
  Ikke perfekt, men vi har levert. Kommunenes disposisjonsfond er rekordstore og var i 2017 på 43 milliarder kr, en dobling fra 2013 fra 23 milliarder. Rekordlavt antall kommuner på Robek-listen, med kun 17.
• Klimapolitikken
  Vi kan med hånden på hjertet si at vi er stolt over det taktskiftet vi har fått til de siste årene!
• Samvittighetsfrihet
  En frihet som er helt avgjørende for å sikre et raust, solidarisk og fritt samfunn. En avgjørende rettighet i et liberalt demokrati.
• Handlingsplan mot antisemittisme

Vi foreslo en slik handlingsplan under de rødgrønne på bakgrunn av flere tegn til økt jødehat i Norge. Først etter at Solberg-regjeringen tiltrådte ble planen vedtatt og iverksatt, for et varmere og mer inkluderende samfunn.

Og listen er lang… Samtidig har Norge mange utfordringer, og det er jo derfor vi engasjerer oss!

Et sterkest mulig KrF-avtrykk

Et av de viktigste argumentene for at vi først bør sondere med Solberg-regjeringen er at dersom vi går inn der vil det bli en flertallsregjering. Det betyr at seiere i en regjeringserklæring vil innebære reelle seiere! Faktum er at vi står ganske alene om mange av våre hjertesaker, eller mangler i alle fall flertall. Det gjelder spesielt menneskeverdsakene våre. Da bør vi ikke gamble med disse sakene ved å gå inn i en mindretallsregjering.

Vi vil også ha et alternativ: Dersom vi ikke lykkes med å få nok gjennomslag for vår politikk kan vi gå i opposisjon eller sondere med Støre. Det gir oss gode forhandlingskort og en retrettmulighet. Dersom landsmøtet nå gir beskjed om at vi skal felle Erna Solberg så må vi bli enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det gir oss langt dårligere kort på hånden.

En slik mindretallsregjering vil dessuten bli avhengig av støtte fra SV. Det betyr at våre seire i regjeringsforhandlingene ikke vil nødvendigvis være reelle seire, fordi vi kan tape dem i Stortinget. Vi har jo selv erfart hvor stor makt vippeposisjonen i Stortinget kan ha. Vi bør tenke oss om før vi frivillig gir denne makten til SV.

Vi har altså muligheten til å gå inn i en regjering vi har fått betydelig gjennomslag med de siste fem årene og gjøre den til en flertallsregjering. På den måten kan vi vinne enda flere saker og ikke minst vil vi trekke tyngdepunktet mot sentrum. Går vi inn sammen med Ap og Sp vil vi frivillig gi SV den vippemakten vi har i dag. Det er en stor risiko, og vil trekke politikken mot ytre venstre.

Uansett om vi velger venstresiden eller høyresiden, vil noen hevde at det er et løftebrudd, eller i det minste i strid med det inntrykket vi gav før valget. Det har de til en viss grad rett i. Men for partiledelsen er det en dyp erkjennelse av partiets alvorlige situasjon og at vi ikke lengre kan stå i den spagaten vi har gjort de siste årene, som gjør at vi er enige om at vi må velge en side. Vi er altså enige om at vi må velge en side, selv om vi peker forskjellig retning. Derfor mener vi også at det er riktig at det er et landsmøte som skal avgjøre det.

Vi er også enige om å ta en åpen diskusjon om sidevalg, der vi vurderer hvor vi kan få størst mulig KrF avtrykk, hva som vil være det beste for partiet og ikke minst hva som vil være det beste for Norge.

Det er ingen tvil om at det er store forskjeller på KrF og FrP. Og regjeringsdeltakelse er ikke noe ekteskap eller fusjon mellom oss. Vi løfter frem det vi er stolte over at vi har fått til de siste 5 årene – og det har vi fått FrP med på. Vi har klart å trekke politikken mot sentrum. Vi har alltid samarbeidet med Høyre i regjering, og vi vet at våre velgere og medlemmer liker både Høyre og Erna Solberg godt. Det er bare 5 år siden vi felte Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen.

Da KrF gikk av på gasskraftsaken var vi stolte, og det er vi fremdeles. Det var en sak som betydde noe for landet vårt. Vi viste at vi setter landet foran partiets egeninteresse. Men når det nå åpnes opp for at vi kan kaste Erna Solberg, uten en spesiell sak, vil det føre til beskyldninger om at vi gjør det motsatte – at vi setter partiet fremfor hva som er best for landet. Det vil vi advare mot.

Den sosiale røsten på ikke-sosialistisk side

Vår fornyede politiske profil løfter tydelig fram KrFs sosiale engasjement: Kamp for de mest utsatte i samfunnet, bistand, klima osv. Det er bra. Men, dersom vi går til venstre får vi det trangt i kampen om en sosial profil, og vil vi ofte bli overbydd av SV. Det vil gjøre det vanskelig å bygge en tydelig profil og vise våre seire. Derimot er det ikke vanskelig å tenke seg at det at det blir mange smertefulle konflikter rundt abort, bioteknologi, familiepolitikk, friskoler, Israel og en rekke andre saker som er viktige for oss.

Man trenger ikke være profet for å forutse at det kan bli en og annen uenighet mellom KrF og Arbeiderpartiets grasrot. Det er en ønskedrøm å tro at de liker oss like godt som Støre. Etter valget slo partisekretær Stenseng i Ap fast at det var feil for Ap å se til sentrum, og at avstanden til KrF var for stor til et regjeringssamarbeid. LO lederen jublet for at Arbeiderpartiets flørt med KrF nå endelig var over.

Går vi for et sentrum-høyre-samarbeid, vil vi derimot kunne markere oss som den «sosiale røsten» på ikke-sosialistisk side.

Vårt mål er et KrF som er tydeligere. Som prioriterer tøffere det som er viktigst. Et KrF som kjemper for familiebedriftene i distriktene og som vet at verdier må skapes før de kan fordeles. Som tar vare på den haugianske ånd. Som sikrer familiene større valgfrihet og bedre kår. Som kjemper mot klimaendringene og for verdens fattigste. Og ikke minst: Som setter menneskeverdet i sentrum og gjennom gjennomslag i kampen mot sorteringssamfunnet skaper et varmere samfunn der absolutt alle skal med.