Knut Arild Hareides tale til landsmøtet 2018

Les partilederen tale om hvorfor han mener KrF bør søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp.

Knut Arild Hareide foran på talerstolen under landsmøtet 2018
Knut Arild Hareide

Korrigeres mot fremføring

Kjære Landsmøte,

Vi har bak oss noen unike uker i KrF. Ja noen unike uker i norsk politikk. Vi har kjent på begeistring for KrFs politikk.

Og hvem hadde trodd at et samlet medie-Norge valgte konseptet «KrF minutt for minutt» oktober 2018.

Men dette har vært krevende.

Jeg vet det har kostet for dere.

Gode relasjoner er blitt satt på prøve.

Avstandene oppleves som store.

Det som nå føles som sårt – må få leges.

Uansett – vi skal gå videre sammen.

Jeg er stolt over dere. Dere har stått i en storm. Og i dag vil jeg få si tusen takk.

Og jeg vil si til mine nærmeste – Olaug og Kjell Ingolf. Vi har vært uenige. Jeg har ikke et vondt ord å si om dere – hverken som mennesker og politikere.

Vi er samlet til et landsmøte som virkelig fortjener sitt navn; et ekstraordinært landsmøte. 

Ekstraordinært fordi vi skal stille oss tre grunnleggende spørsmål og vi må gi svar. 

For det første: Hvordan kan KrF, partiet vi er så glade i, vokse? Det handler om KrFs fremtid. Vi trenger slagkraft som parti. Ikke for oss selv, men for det vi kjemper for.

For det andre: Hvordan kan vi få størst gjennomslag for våre saker? Det handler om KrFs politikk. Vi kjemper for noe som er større enn oss selv. 

For det tredje: Hvilke partier kan bidra til det. Et samfunnssyn og et verdifellesskap der vi har mye til felles. Det handler om KrFs verdier – om hvordan vi skal skape et varmere samfunn.

Mitt råd 28. september var at vi bør undersøke mulighetene for et regjeringssamarbeid med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. 

Jeg kom til den konklusjonen etter en prosess med både tvil og tro.

Gode KrF-ere,

Kjære landsmøte. Skal vi vinne nye seire for det vi tror på trenger vi slagkraft. I fjor var vi bare fem tusen stemmer over sperregrensen.

Vi er representert i 7 fylker, fra Telemark til Møre og Romsdal.

Uten KrF-stemmene fra de 12 andre fylkene hadde vi bare hatt 3 representanter på Stortinget. 5 av våre er inne på utjamning. Satser vi bare på å holde stillingen i en del av landet, taper vi.

Derfor er hele landet er viktig for KrF!

Derfor må vi vokse!

Derfor trenger vi hele laget!

Men da må noe skje.

Noe har skjedd de siste ukene.

Vi har opplevd en helt usedvanlig begeistring og entusiasme for vårt parti og vår politikk.

Vi har fått over to tusen seks hundre nye medlemmer siste måned. Vi har aldri sett noe liknende.

Nye medlemmer som oppløftet forteller om et parti som løfter de viktige sakene – og det som virkelig betyr noe i ens liv. Og som vil stake ut en ny kurs for landet.

Onsdag var jeg på besøk hos min egen lokallagsleder i Nordre Aker KrF i Oslo. Der har vi økt medlemstallet med 52% prosent på en måned. Og lokallagslederen har ringt samtlige for å høre hvorfor de har meldt seg inn. Svaret er entydig: De liker de nye signalene.

Kjære venner, jeg tror vi har et stort potensial til å kunne bli et bredt verdiforankret folkeparti igjen!

Etter at velgerne forstod at det var mulighet for KrF å velge sentrum og det moderate venstre – gikk KrF frem på nesten alle målinger.

På onsdag fikk vi en ny måling om hvem velgerne mener skal samarbeide. Den viste at et flertall av KrF-velgerne ønsker et regjeringssamarbeid med SP og AP. Nesten 6 av 10 KrF velgere ønsket sentrum-venstre.

Ingen målinger gjort etter at jeg ga mitt samarbeidsråd tilsier at vårt vekstpotensial ligger til høyre.

Siden 2001 har vi samarbeidet til høyre – det har vært 17 år der vår oppslutning har falt jevn og trutt. Og jo tettere samarbeidet har vært med ytre Høyre – jo nærmere har vi kommet sperregrensen.

Onsdag morgen skrudde jeg på radioen. Jeg synes det var noe kjent med stemmen fra Bømlo  – og jeg synes også analysen var nokså god. «Me kan ikkje berre ha med sånne åttiåringar som oss i KrF. KrF treng fornyelse». Som leder for familiepartiet KrF – vil jeg alltid oppfordre å lytte til foreldrene sine – eller skal jeg si mine.

Vi som er dagens KrFere –

Vi må ta ansvar for morgendagens KrF!

Derfor er beslutningen i dag så viktig!

Det er vi som kan bety en forskjell!

De som kjenner meg, vet at jeg ikke liker å skuffe noen.

Men nå, kjære landsmøte. Å utsette valget er å gjøre det mest behagelige for partiet på kort sikt. Men det anbefaler jeg virkelig ikke. For det er det minst bærekraftige for partiet på lang sikt. Er det noen her som tror at det blir enklere å velge hvem vi vil i regjering med – om ett år, to år eller rett før neste stortingsvalg?

Kjære landsmøte,

Vi vet at vi trenger flere velgere for å sikre et slagkraftig KrF, et KrF for framtiden. Ikke bare for å bli større – men rett og slett for partiets fremtid.

Da må vi bli et parti som oppleves bredere og mer relevant. Med tydelig eierskap til politiske saker. Hvor ofte har vi ikke hørt velgere fortelle oss at de fikk KrF på valgomaten. Men stemte ikke på oss likevel.

Kjære KrF-venner,

Dette må det bli en slutt på!

Vi må gjøre et valg – for å overleve. Jeg mener det er i et sentrum-venstre-samarbeid at potensialet er størst.

Da kan vi ikke fortsette som før – og gå enda et nytt skritt til høyre. 

Nei, vi må bli et verdiforankret folkeparti.

Et parti for hele landet.

Et parti for by og land.

Et parti for de som trenger det mest.

Kjære landsmøte,

Når jeg snakker om KrFs framtid er det ikke oss selv jeg tenker på. Blir vi mer slagkraftige kan vi også få større gjennomslag.

Det handler om at vi er et redskap for de som sitter nederst ved bordet, et redskap for de som står uten sterke stemmer og talspersoner. For de som ikke blir sett og hørt.

La meg gå rett til den saken som har vært viktig på mange fylkesårsmøter. Kampen for det ufødte liv.

Dette er en sak som er viktig for KrF. For hele partiet – alle i denne sal. Her er vi unike.

Uansett hva vi mener om regjeringsspørsmålet – forenes vi i denne kampen for menneskeverdet.

Det er ikke aktuelt for meg å ta KrF inn i en regjering som ikke forplikter seg til å arbeide for en kraftig reduksjon i abort-tallene.

Da må vi samarbeide med Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Hvordan kan jeg si det?

I 2014 fremmet vi et forslag i Stortinget om en konkret handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og få ned abort-tallene. Ikke litt, men mye. Med en tredjedel på ti år. Det var virkelig forslag om en storsatsing. På opplysning. Prevensjon. Støtte til unge familier. Trygghet for barnefamiliene.

Men forslaget falt.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk sammen med oss. Høyre, Venstre og Frp stemte i mot. Og den holdningen har de fortsatt. De mener det ikke er et ansvar for felleskapet å sette slike mål. Det er en privatsak.

Jeg er helt uenig.

KrF er helt uenig.

Dette er en samfunnsoppgave.

Vi vil ha en strategi for å redusere abort-tallene med en tredjedel på 10 år.

Gode venner, det vil si i overkant av 4000 færre aborter i 2028 enn i dag. Det betyr noe. Det kan du si ja til i dag!

Et KrF for vår tid vil aldri glemme kampen mot sorteringssamfunnet og for menneskeverdet fra livets begynnelse til livets slutt. Men et bredt verdiforankret folkeparti må også ha ambisjoner om mer. Det handler om hvilket samfunn vi vil ha. Det har med samfunnssyn å gjøre.

Derfor ser jeg større muligheter i et samarbeid med tyngdepunktet i sentrum. Der verdifellesskapet er sterkest.

Derfor ser jeg større muligheter for gjennomslag med Sp og Ap – enn i en regjering med Frp, der en tar et langt skritt bort fra sentrum.

Hva så med andre viktige saker for oss?

Vi vil styrke ideell sektor. Legge til rette for dugnadsånd, nestekjærlighet, samfunn nedenfra. Her er kommersialisering, markedskrefter og ensidig tro på konkurranse vår hovedmotstander – og den troen står sterkere til høyre enn til venstre for oss.

Vi vil nå klimamålene. Regjeringens budsjettforslag slår fast – vi er i ikke i nærheten av målene for 2020, 2030 eller 2050.

Her har vi en hovedmotstander – FrP, som ikke engang tror på menneskeskapte klimaendringer.

Vi vil øke bistand til verdens fattige. Norge må ikke bli en nasjon som  er nok med seg selv. Her var det Sp, Ap, SV og Venstre som sikret et vedtak i Stortinget i 2016 om at bistanden alltid skal ligge på 1%.

Vi vil øke barnetrygden. Få barnefattigdommen ned og fødselstallene opp. Her er SV vår nærmeste allierte.

Vi vil ha en skole med flere lærere, færre tester og mindre press.

Her er avstanden størst til Høyre-skolen – og  det partiet som står oss nærmest er Sp.

Vi vil ha landbruk i hele landet. Storbruk og småbruk og levende lokalsamfunn. Her er liberaliseringsiveren hos FrP og Høyre, ja til og med i Venstre, vår motpol.

Vi vil ha levende lokalsamfunn over hele Norge. Det gode liv leves ikke bare i våre byer.  Her tror jeg at jeg snakker for alle når jeg sier: Vi er grundig lei av å bekjempe regjeringens ensidige sentraliseringsreformer. 

Vi vil ha levende kirker og trossamfunn i hele Norge. Uten en høyere himmel over livet blir vi fattigere.  Igjen må vi si: Frp er lengst fra oss, de vil kutte all offentlig støtte til kirkesamfunn i Norge.

Vi kjemper for en solidarisk alkoholpolitikk. Her fikk vi gjennomslag i samarbeidsavtalen for at alkoholpolitikken skulle ligge fast, men resultatet ble liberalisering og økt taxfree kvote.

Vi vil ha søndagen som en annerledes dag for kirka, familien og frivilligheten. Her vil alle regjeringspartiene ha full shopping. SV, Sp og Ap sikret flertall for søndagen slik vi har tradisjon for i landet vårt.

Vi i KrF har i fellesskap vedtatt 15 konkrete saker – i vårt politiske prosjekt – «Sammen for et varmere samfunn». Her har både Aftenposten og NRK konkludert med at Sp og Ap står oss nærmere i disse sakene enn Venstre, Høyre og Frp.

Jeg innrømmer gjerne: Det er saker hvor vi står nærmere partiene til høyre.

Kontantstøtten er et eksempel. Kontantstøtten ble, med Senterpartiets hjelp, bevart gjennom åtte år med rød-grønn regjering. Den vil ikke ryke hvis KrF går inn i regjering nå heller. Men her står vi nærmere Høyre enn Arbeiderpartiet.

Næringspolitikk et annet eksempel Her tenker vi mer som Erna enn LO.

Spørsmålet vi må stille i dag: Hvilke partier er vi mest enige med i sak?

Listen jeg ga dere viser at avstanden til Frp er størst.

Avstanden til Senterpartiet er minst.

Og avstanden til dagens regjering er større enn til Arbeiderpartiet og Senterpartiet på mange områder.

I distriktspolitikken.

I klimapolitikken.

I bistandspolitikken.

I skolepolitikken.

I alkoholpolitikken.

I sosialpolitikken.

I synet på søndagsåpne butikker.

I synet på ideell sektor og kommersialisering av velferden.

Og ja, i skattepolitikken.

Og det siste er viktigere enn mye annet.

Høyre og Frp har gitt over 20 milliarder kroner i skattekutt.

Det er øverst på deres prioriteringsliste.

Det er det ikke for oss.

Når så mye går til skattekutt sier det seg selv at det blir mindre igjen til det vi synes er viktigst, som økt barnetrygd.

Også her er vi mer enige med Senterpartiet og Arbeiderpartiet enn Høyre og Fremskrittspartiet. 

Kjære landsmøte,

Jeg kan love dere at det vil komme tøffe kamper i regjering. Da blir verdiene våre testet. Det er i slike tider det vi egentlig setter høyest kommer fram. Hva partiene egentlig prioriterer. Det er da vi får vite om løftene på papiret faktisk holder. Dette har jeg erfart!

Så til det tredje og siste spørsmålet.

Hvem i politikken deler mange av våre verdier og har et samfunnssyn som ligner på vårt?

Noen er redd for at en regjering mellom sentrum og det moderate venstre ikke vil ha et tydelig KrF-avtrykk.

Noen frykter at en slik regjering vil bety at kristne verdier og vår kristne kulturarv gjemmes vekk.

At K`en tas ut av religionsfaget.

At den kristne formålsparagrafen i skole og barnehage vil bli mer og mer fri for innhold. 

Et mer og mer livssynsnøytralt samfunn.

Men tror noen det vil skje med KrF i regjering?

Nei. Ingen her i salen tror det. Ingen her i dag vil ønske å være med i en slik regjering.

Jeg vil aldri gå med på det.

Men kampen for kristne verdier – våre verdier – dreier seg om mye mer.

Som biskop Per Arne Dahl sa da han meldte seg inn i KrF nylig: «Det er lealause tider, både nasjonalt og internasjonalt.»

Internasjonalt er det mest lealause USAs president som i politikk og retorikk nå forandrer USA, sår splid og splittelse og gir næring til mistenksomhet og hat.

Kjære landsmøte,

Noe er lealaust også i Norge.

Også her ser vi at de kreftene som splitter, har vokst seg sterkere, fått mer makt.

Så sier noen: Det er bare ord. Bare retorikk. Bare sosiale medier.

Men vi vet bedre.

Vi vet at ord skaper handling.

Vi vet at ord gjør noe med oss – med de som settes i bås.

Vi vet at ord endrer oss. Og at de endrer Norge.

Og da spør jeg dere:

Skal vi være blant de som lukker øynene for det?

Skal vi være blant de som tier når vi i andre land ser hvor farlig populisme kan være?

Når vi ser hvor kort det kan være fra hatefulle ytringer til hat og farlige handlinger?

Jeg vet at mange av dere har ikke samvittighet til å tie.

Jeg vet mange av dere deler et håp om en regjering og regjeringspartier som bruker ord ikke splitter, men forener.

Som ikke ekskluderer, men inkluderer.

Som ikke bygger murer, men bygger broer. 

Ja, det er lealause tider.

Da trengs rotfeste! I våre gode kristne verdier.

Da trengs et rausere vi!

Da trengs et kristendemokratisk verdiparti!

Det er dette vi skal kjempe for!

Det er dette det handler om!

Det som virkelig betyr noe!

Det er dette vi kan få til!

Kjære landsmøte.

La meg til slutt  si noen ord om min stilling. Min posisjon.

Jeg har vært opptatt av at en så grunnleggende debatt for partiet skulle handle om partiet, sakene og verdiene. Ikke meg som person. Derfor har jeg inntil nå ikke svart offentlig på spørsmål om jeg fortsetter som partileder dersom mitt syn lider nederlag i dag.

Nå er delegatene valgt. Årsmøtene holdt, partidemokratiet har gjort jobben sin. Det har blitt en debatt om sak og ikke person. Det er jeg glad for. Vi er samlet her i dag for å gjøre et retningsvalg, ikke et ledervalg.

Men mange av dere har også krevd en klargjøring fra meg om lederspørsmålet. Noen har sådd tvil om hva jeg gjør hvis mitt råd om retningsvalg ikke vinner frem. Jeg har derfor kommet til at det mest ryddige er å gjøre dette klart for dere alle.

Også fordi jeg kjenner ansvar for å rydde bort all tvil etter utallige spekulasjoner i media.

Sentralstyret og stortingsrepresentantene er godt kjent med hva jeg tenker. Da er det naturlig at dere alle er kjent med det jeg nå vil meddele.

28. september fortalte jeg hvilken kurs jeg ønsker for partiet – hvilken retning jeg mener er riktig for KrF og for landet.

Kjære landsmøte

Det er ikke riktig for partiet at jeg leder videre dersom landsmøtet velger en annen kurs enn den jeg så tydelig anbefaler.

Som jeg sa i landsstyretalen – jeg blir med på laget videre, uansett. Men det vil ikke være til det beste for partiet at jeg fortsetter som kaptein på laget, hvis partiet går inn i en FrP-regjering. Da må vi ha en kaptein som med troverdighet kan lede partiet i havn i en regjering med FrP og si:

Dette tror jeg er riktig kurs for KrF og for Norge. I en slik situasjon er det best for KrF-laget at en annen overtar kapteinsbindet.

Vi er samlet her i dag for å gjøre et retningsvalg. Mange av dere er valgt utfra fylkesårsmøtenes ønsker. Jeg forstår at dere kjenner dere forpliktet av det. Det respekterer jeg selvsagt. På samme måte håper jeg dere respekterer det jeg nå sier. Og at jeg mener det er naturlig at dere alle i denne sal kjenner til mine vurderinger.

Gode venner,

Dette er ingen avskjedstale.

Dette landsmøtet er ekstraordinært.

For jeg håper flertallet vil følge mitt råd.

Jeg tror dere med å følge meg

Velger det beste for partiet

Velger det som gir størst gjennomslag for våre saker

Velger det beste for landet

Det handler om en ny retning for landet vårt.

Det er det som virkelig betyr noe!

Takk for oppmerksomheten.