Kjernefamilien – en avleggs samlivsform?

For bare noen tiår siden var den tradisjonelle kjernefamilien, med mor, far og et visst antall barn den nesten totalt dominerende samlivsform her i landet. I dag har dette bildet endret seg betydelig.
Barn vokser opp i ulike familieformer, for eksempel med eneforelder, med to fedre eller med to mødre, eller kanskje med flere foreldre enn to. Det økende antall skilsmisser har skapt mange nye familietyper. Det er blitt sagt at i dag får foreldre færre og færre barn, mens barn får flere og flere foreldre. Den moderne familien er i mindre grad bestemt av faste konvensjoner; de fleste forbindelser og kombinasjoner er i det store og hele sosialt akseptert i samfunnet.
Enkelte mener at den tradisjonelle mor-far-barn-familien snart er avlegs. I Kristelig Folkeparti tror vi ikke det. Fortsatt bor tre av fire barn sammen med sin mor og far. Mennesker tar ulike valg for sine liv og familier. Det ønsker vi i KrF å ha full respekt for. Vi skal ikke overstyre hva mennesker velger på dette livsområdet. Vi skal derimot legge til rette for det som kanskje betyr aller mest, ikke minst for barna, nemlig et forpliktende samliv og trygge, varige familierelasjoner hvor barns rettigheter ivaretas, enten det gjelder kjernefamilier eller mer «moderne» utgaver.
Kjærlighet uten betingelser
KrF ønsker å være et tydelig og sterkt familieparti. I vår kultur har ekteskapet dype røtter som en god ramme rundt samlivet og familielivet med mor, far og barn, og er etter vår mening den samlivsform som legger best til rette for stabile rammer rundt barns oppvekst. At mange har opplevd dårlige erfaringer og mye smerte i sin familie, endrer ikke på dette. Både storfamilien og kjernefamilien har en sterk historisk forankring i vårt samfunn. I familien kan mennesker møte omsorg, aksept og kjærlighet uten betingelser, og få den støtten de trenger for å utvikle seg og mestre livet.
Over lang tid har det vært ført en politikk som har svekket familiens rolle i samfunnet. Familiene har fått mindre ansvar og handlingsrom, og hensynet til ‘arbeidslinja’ har vært prioritert før familienes behov. KrF vil gå motsatt vei. Vi vil for eksempel løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar, og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. Tidsklemma og hverdags jaget oppleves av stadig flere som iblant det rene mareritt. Må det være sånn?
En tydelig retning
Dette kan lett bli store ord fra oss politikere. Hvordan skal vi vise dette i praktisk politikk? Noen eksempler som peker ut en retning:
Vi ønsker å gå bort fra dagens tredeling av foreldrepermisjonen, og la foreldrene i større grad få bestemme hvordan de ønsker denne fordelingen i sin familie. Kanskje ønsker far litt mer tid hjemme hos den minste? Eller mor?
Vi ønsker å utvide foreldrepermisjonen med fire uker til 53 uker.
Vi vil gi småbarnsforeldre en ekstra ferieuke. Det kan bidra til at foreldrene får litt ekstra fritid sammen med sine barn i løpet av året.
Vi vil fortsette å styrke barnetrygden. Den skal løftes til 2000 kr i måneden for barn fra 0-6 år, og 1500 kr for de mellom 6-18 år. Det monner litt.
Barnetrygden skal ikke tas med i grunnlaget for beregning av sosiale ytelser.
For bare å nevne noen av våre familieprioriteringer.
I dagens Tønsbergs Blad (10. juli) har vi et lysende eksempel på en lite familiefleksibel politikk: En familie får ikke plass for sin lille sønn i barnehagen fordi han var født en dag «for sent» til å ha rett ril barnehageplass i Færder kommune. Han må vente til høsten 2022. Dette skaper en rekke praktiske problemer for familien som trenger to inntekter og frykter de må selge huset.
Regelverket rundt barnehageopptak er vedtatt i Stortinget, og må følges. KrF ønsker å sikre alle barn over ett år rett til en barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved den alder familien ønsker å benytte barnehagetilbudet. Fordi KrF ønsker å være et parti på parti med familien.

Kristin Ljøkjel Hansen g Rolf Ekenes, Færder KrF