I går la Støre-regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023 i Stortinget. KrFs finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad, reagerer på hvordan regjeringen prioriterer.
Bistandsprosenten ryker
Regjeringen har gått bort ifra målet om å gi 1% av Norges BNI til bistand, altså prinsippet om at for hver hundrelapp Norge tjener, skal 1 krone gå til utvikling. Bistandsbudsjettet mangler 14,3 mrd for å nå målet.
– Norge beriker seg på ekstraordinære olje- og gassinntekter på grunn av krigen i Ukraina. Da er det dypt usolidarisk å kutte i bistanden til verdens fattigste som nettopp lider av krigens høye energi- og matpriser. Støre-regjeringen forlater en solidaritetslinje som over år har hatt bred politisk støtte i Stortinget, dette er brutalt, sier Ropstad.
Ropstad er bekymret over hvilke signaleffekt dette sender til resten av verden:
– Andre land ser til oss og vår bistandspolitikk. Et stramt budsjett i år er ingen grunn til å nedprioritere verdens fattigste. Bistandspenger brukes utenlands og ville ikke ført til press på norsk økonomi, sier Ropstad, som også er bekymret for at det symboltunge prosentmålet nå kan ryke for godt.
– Jeg frykter hva det reelt vil si for bistanden i fremtiden når man fraviker prosentmålet, det vil være vanskelig å komme tilbake til i fremtidige budsjetter.
Savner nødvendig drahjelp til familiene
Ekstreme strøm og matpriser i tillegg til renteøkningene gjør Ropstad bekymret for vanlige familiers økonomi inn mot vinteren. Han er skuffet over regjeringens manglende vilje til å prioritere de store grepene for å hjelpe de som nå sliter.
– I en fersk undersøkelse sier 400.000 norske husholdninger at de nå sliter økonomisk – en dobling fra i fjor. Denne økningen skyldes manglende politisk vilje fra regjeringen til å ta de grepene som monner mest, sier han.
Han mener regjeringen ikke har innsett alvoret:
– Realiteten er at noen husholdninger må velge mellom mat og strøm. Situasjonen slik den er nå, er uholdbar. Selv med den nåværende såkalte strømstøtten, er det veldig, veldig mange som sliter.
– Jeg er skuffet over at regjeringen ikke sterkere prioriterer å dempe de usosiale utslagene av økte strøm og matvarepriser. Jeg savner en kraftigere prioritering av økt barnetrygden, forbedret strømstøtte og økt bostøtte, sier han.
Bekymret for frivillige og ideelle organisasjoner
Ropstad er også overrasket over at regjeringen legger opp til å fjerne øremerking av tilskudd til en lang rekke frivillige og ideelle organisasjoner.
– Dette kan slå kraftig usosialt ut. Dette er organisasjoner som Frelsesarmeen, Blå Kors og Evangeliesenteret som nå opplever økt pågang fra folk som sliter med å få endene til å møtes og dermed rammer det de mest sårbare i landet vårt, forklarer han.
Skuffet over friskolekutt
I budsjettet foreslår også regjeringen kutt i støtte til friskoler og bibelskoler. Ropstad kaller det «smålige» kutt.
– Det triste er at dette er småpenger for staten i budsjettet, men for skolene som rammes er dette alt annet enn småpenger. Jeg er redd for at disse grepene vil gjøre slike skoler til et økonomisk privilegium.
Også organisasjoner som Menneskeverd og Amathea, som driver abortforebyggende arbeid får sin støtte kuttet i dette budsjettet. Ropstad er svært kritisk til dette
– Det er sterkt beklagelig at regjeringen har så lite tiltro til organisasjonene, og det viktige arbeidet som gjøres på flere ulike felt av en rekke organisasjoner.
– Dette betyr stor usikkerhet for driften fremover, det bekymrer meg fordi vi trenger organisasjoner som Menneskeverd.