-Jeg vet hvor mye det betyr at læreren hadde tid til å følge opp skriveproblemene mine, skriver Knut Arild Hareide i et innlegg.
Jeg hadde en lærer som så meg. Derfor er jeg spesielt engasjert for å øke tallet på lærere i norske klasserom.
Det er skolestart og mer enn 60 000 barn har hatt sin første skoledag. Jeg husker følelsen av å gå ut døra hjemmefra med ranselen på ryggen og hjertet i halsen. I likhet med mange andre barn og unge så slet jeg med lese- og skrivevansker. Det var ikke bare lett.
Det betydde enormt mye for meg å få en omsorgsfull og tålmodig lærer. En lærer som så meg. En lærer som hadde tid til meg. Det er vondt å høre om barn som ikke får hjelp. Alle barn fortjener en god start på skolegangen. Jeg var heldig som hadde en lærer som tok mine problemer på alvor og skapte trygge rammer. Slik er det ikke for alle.
Å satse på skole er å satse på fremtiden. Hvorfor? Jo, fordi en god barndom varer livet ut. KrF vil ha en skole der alle elever blir sett og får den hjelp de trenger når de trenger det. Derfor vil vi ha regler som sikrer maks 15 elever per lærer i 1.-4. klasse, og maks 20 elever per lærer i 5.-10. klasse. Både lærerne, Utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og foreldreutvalget for grunnskolen støtter oss. Nesten 1 av 3 foreldre mener det er for få lærere i skolen, ifølge årets Innbyggerundersøkelsen.
Likevel påstår høyresiden at lærernorm ikke vil ha effekt! De tror tydeligvis at de vet bedre enn både lærerne, elevene, foreldrene, forskning og erfaring. Lærernorm er det mest treffsikre virkemiddelet for å hjelpe de mest sårbare elevene. Vi vil gi lærere tid til den enkelte elev. Det er helt avgjørende for Norges fremtid at frafallet bekjempes når vi vet at 40 prosent ikke gjennomfører videregående på normal tid. Den beste måten å redusere frafallet i den videregående skolen, er å gi ekstra hjelp til dem som trenger det tidlig, før utfordringene blir for store.
Det er bra at både Høyre og Arbeiderpartiet nå snakker om tidlig innsats. Men de vil ikke hjelpe alle. Både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre har påpekt at deres satsing på flere lærere kun vil være til de som har behov for ekstra hjelp. Støre og Arbeiderpartiet ønsker å ta elever som sliter med å lese, skrive og regne ut av klassene for å gi dem intensivundervisning.
KrF sin modell vil hjelpe alle elever, fordi alle elever har rett på tilpasset opplæring, både teorisvake og teoristerke. Både Lille Ole som har dysleksi og lille Anna som kjeder seg på skolen fordi hun ligger langt foran de andre i klasse, skal få hjelp på sitt nivå. Vi vil se alle barna!
Flere lærere sier seg selv. Har man tretti hender i været får den enkelte elev kun 1,5 min på en skoletime til hver elev. Nylig skrev VG at 2 av 5 førsteklasse-lærere er alene med 18 elever. 1 av 5 har eneansvar for 22 førsteklassinger. Det er paradoksalt når Høyre sier at det viktigste de gjør i skolen er å forsterke tidlig innsats, og så er de samtidig mot en lærernorm som kunne gi flere lærere og tettere oppfølging. Det er ren logikk at færre elever per lærer vil gi bedre oppfølging av de minste elevene.
Vi forstår godt læreren som ble intervjuet i Aftenposten nylig, Hans Hübert, sin frustrasjon som har nesten fått tredoblet antall elever i sin klasse på 20 år. «For meg handler det om å se barnet som en helhet, å snakke til hjertet ikke bare til hjernen. Derfor bør det være en øvre grense på 20 elever pr. klasse», sier Hübert.
I dag varierer lærertettheten med over 300 prosent mellom sammenlignbare kommuner og enda mer mellom skoler. Slike forskjeller truer prinsippet om en likeverdig skole. Flere lærere gir bedre undervisning og minsker behovet for spesialundervisning.
Et godt eksempel er «Dovre-modellen». Dovre kommune har satt et tak på tolv elever per lærer i 1.- og 2. klasse. Er det flere elever så får klassen to lærere. Det samme gjelder for basisfagene i alle klassetrinn, der de største klassene har to lærere.
Siden prosjektet ble startet opp i 2011, har kommunen opplevd en stor nedgang i antall elever som trenger spesialundervisning. Skolenes resultater i de nasjonale prøvene har gått opp, og i tillegg har frafallet fra den videregående skolen etter Vg1 nærmest blitt borte.
Vi må sørge for at flest mulig får utbytte av den ordinære undervisningen, men da trengs det flere lærere slik at man klarer å følge opp de elevene som har litt ekstra læreutfordringer. KrF går derfor til valg på at det skal innføres en nasjonal lærernorm. Vi vil ha lærere som har tid til å se elevene og at alle elever blir sett.
Tross motstand så har KrF klart å sikre 1,3 milliarder til flere lærere i denne perioden. Det er vi stolt av. Vårt forslag om lærertetthet vil koste om lag 2 milliarder i året. Vi mener det er verdt hver eneste krone. Det er å investere i fremtiden.
Noen har tatt til orde for at en lærernorm er urealistisk, i og med at vi har et begrenset antall kvalifiserte lærere her i landet. Jeg er enig i at det er et ambisiøst mål, men mener like fullt det er realistisk. Det krever imidlertid nye politiske grep.
For det første må regjeringen legge bort kravet om 4 i matematikk for å komme inn på lærerstudiet. Kravet bidrar til at vi går glipp av hundrevis av potensielt dyktige lærere, samtidig som det står hundrevis av studieplasser tomme ved lærerutdanningene. Kravet er også lite treffsikkert for å rekruttere dyktige lærere.
Det er absurd at en student som går ut av videregående med 5 i snittkarakter, 6 i norsk og 3 i matte ikke vil være kvalifisert til å studere til å bli norsklærer, mens en elev med 3,5 i snitt, 3 i norsk og 4 i matte være kvalifisert. Motiverte, framtidige lærere skvises ut, og i stedet blir ufaglærte satt til å undervise.
For det andre må vedtaket om å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft, reverseres. Tiltaket innebærer at lærere med godkjent utdanning og lang erfaring risikerer å miste sin undervisningskompetanse. Dette er lærere som norsk skole sårt trenger.
Samtidig må det også føres en offensiv politikk for rekruttering. Derfor har KrF bidratt til kraftfulle økonomiske insentiver for å få flere til å velge lærerutdanning og lærerjobb i de nordligste fylkene, der lærermangelen er størst. I dag har vi om lag 40 000 utdannede lærere som jobber utenfor skolen. Til sammenligning, vil KrFs lærernorm kreve om lag 2.700 flere lærere enn i dag.
I en rapport fra Kunnskapsdepartementet fra 2012, kan vi lese at for stor belastning, for store klasser, og for liten tid til hver elev er de viktigste årsakene til at lærere slutter. En satsing på økt lærertetthet, kan altså bidra til at flere velger å bli i yrket. Kanskje vil det også lokke noen tilbake til klasserommet.
Kjære elever og lærere: KrF kjemper for dere! For en skole der alle elever blir sett og lærerne har tid til å se og sikre at alle får den hjelpen de trenger når de trenger det. Det håper vi at både Høyre og Arbeiderpartiet vil være med på.
Se et klipp fra en debatt om skole på TV2 her