Ja til en ikke-sosialistisk regjering

Kristelig Folkeparti er et ikke-sosialistisk sentrumsparti som står for en tredje vei i norsk politikk. Vi har gode tradisjoner for å få gjennomslag for vår politikk i sak-til-sak-samarbeid med både venstre- og høyresiden. Likevel har vi utelukkende valgt den ikke-sosialistiske siden når vi har gått inn i regjering. Det er det gode grunner for.

KrFs kristendemokratiske ideologi ligger nært Høyres konservatisme. Kristendemokrater og konservative forenes i troen på at samfunnet bygges nedenfra og at statens makt bør begrenses. At politikere bare skal styre det som er nødvendig å styre. At enkeltmennesker og familier skal ha mest mulig frihet. Og ikke minst en anerkjennelse av sivilsamfunnets og frivillighetens egenverdi.

I tillegg til dette verdifellesskapet har Høyre og KrF lange tradisjoner for regjeringssamarbeid. Vi har sittet sammen i fem ulike regjeringer og deler derfor også en felles historie. En historie som har gitt oss en forståelse for hverandres politikk, verdier og smerteterskler. Det er en stor styrke når en skal gi og ta i et samarbeide.

Sammen med Erna Solberg sin regjering har KrF fått betydelig gjennomslag for vår politikk. I løpet av de fem siste årene har vi:

• økt kontantstøtten til 7500 kroner for alle ettåringer. De rødgrønne kuttet kontantstøtten, og SV og Ap går til valg på å avskaffe den.
• økt engangsstøtten fra 35 000 kroner til over 63 000 kroner. De rødgrønne tok aldri tak i denne støtten.
• styrket familievernet og samlivskurs. Den rødgrønne regjeringen nedprioriterte familievernet og avviklet samlivskurs.
• økt permisjonen vesentlig for tvillingforeldre
• økt fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til 40 000 kroner. Fradraget ble innført av Bondevik-regjeringen og den rødgrønne regjeringen lot fradraget stå på stedet hvil i de åtte årene de regjerte.
• fått gjennomslag for en lærernorm som gir flere lærere og mer tid til hver enkelt elev. Noe SV aldri klarte med Arbeiderpartiet.
• fått mer midler til abortforebyggende arbeid. Ap kuttet fire millioner til samme sak i sitt 2018-budsjett.
• fått en friskolelov som åpner for flere friskoler, men sperrer for et frislipp av kommersielle aktører. Ap krever derimot lokal vetorett i spørsmål om det skal opprettes nye friskoler. I tillegg vil Arbeiderpartiet kun følge opp friskoleforliket av 2007, ikke det nye forliket av 2015.
• fått en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og økt tilskuddet til blant annet helsesøstre.
• fått en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og økte bevilgninger til tiltak som bekjemper dette.
• sikret 1 % av BNI til bistand, hvert år.
• fått en regionreform som innebærer en solid oppgaveoverføring fra staten og statlig byråkrati til folkevalgt styrte fylkeskommuner
• fått flertall for at regjeringen skal utarbeide en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden

Regjeringen har òg gitt KrF viktige verdipolitiske gjennomslag som reservasjonsrett for leger og «K»-en tilbake i KRLE-faget. Dette har vært omstridt politikk, men høyrestatsråder har forsvart standpunktet. Arbeiderpartiet har på sin side kalt det et «gufs fra fortiden», «kvinnefiendtlig politikk» og går til valg på å avskaffe «K»-en.

I den kommende stortingsperioden vil det være viktig for KrF å få gjennomslag på bioteknologiområdet. Sammen med Høyre går vi imot tidlig ultralyd for alle og imot innføring av NIPT som en generell test. Begge disse forslagene er noe vi vet fører til økt sortering av fostre. Arbeiderpartiet på sin side går til valg på å innføre både tidlig ultralyd for alle gravide, innføre NIPT-testen og har også tatt til orde for å tillate mitokondriedonasjon, noe som vil gi et barn genetisk opphav fra tre ulike personer. 

KrF pekte i stortingsvalgkampene i 2013 og 2017 på Erna Solberg som vår statsministerkandidat. Det er derfor ikke uproblematisk å skulle felle hennes regjering og innsette en arbeiderpartiledet mindretallsregjering som vil måtte hente støtte fra Sosialistisk Venstreparti for å få flertall for sitt statsbudsjett og sine saker. Det vil trekke politikken mot venstre, og ikke mot sentrum.

Rogaland KrF mener at partiet både ideologisk og politisk har mest å hente på samarbeid med høyresiden. At Kristelig Folkeparti, som et ikke-sosialistisk parti, skal sikre en ikke-sosialistisk regjering når dette har flertall på Stortinget. Derfor er Rogaland KrF enig med nestlederne Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, om at partiet primært bør gå i regjeringssamtaler med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Det vil være opp til stortingsgruppen, i samråd med landsstyret, å håndtere resultatet av samtalene i trå med de politiske prioriteringene partiet har satt.