Den nye bomringen i byområdene på Nord-Jæren skaper uønskede sosiale forskjeller, og for de som ikke har alternativ til bilbruk vil kostnadene vokse så mye at vi frykter for at like muligheter for innbyggerne forringes. Det er en utvikling vi ikke ønsker, sier leder av fylkestingsgruppen Per Kåre Foss.
Utfordringen vår er at vi lokalt ser behov for nye vei- og kollektivprosjekter, og vi vil få fortgang i realiseringen, sier Foss. Vi kunne ventet på fullfinansiering gjennom NTP (Nasjonal Transportplan), men det ville tatt uendelig tid. Samtidig har regjering og et enstemmig Storting satt krav til nullvekst i personbiltrafikken for at vi i neste omgang skal kunne motta belønningsmidler til kollektivsatsingen.
Hvordan vi skal få til nullvekst i personbiltrafikken avgjør vi lokalt, og bomringen er et av tiltakene vi må ty til. Ikke alle tiltak er «pisk». Vi har innført forenklede takstsoner for buss, vi får til samhandling med tog, vi lager HjemJobbHjem løsninger og ungdommer har et svært «ungdomskort». Dette er allerede innført.
Klart de nye bompengene er utfordrende, sier Foss. Samtidig som vi mener mange kan klare å legge om reisevaner spesielt til/fra jobb, ser vi at noen av innbyggerne i byområdene ikke har mulighet til å finne alternativer. Dette kan for eksempel være småbarnsforeldre, mennesker med utfordrende transportbehov og frivillige lag og organisasjoner. Når alternativene ikke finnes, viser dette hvor dårlig bompenger fungerer som en skatt uten noen form for sosial differensiering. Slik er det ikke tradisjon for å drive skattlegging i Norge, selv ikke bruksorientert skattlegging. Likefult merker vi oss at bomringer rundt de andre 3 største byene i Norge har et høyere kostnadsnivå.
Fra vår side jobber vi med å finne alternativer, samt kompenserende tiltak, til bompenger. Slik vil de med størst behov og minst økonomiske ressurser også får til en effektiv og tilstrekkelig fleksibel hverdag uten at det skal «koste skjorta». I vårt program peker vi f.eks. på innføring av gratis buss i rushtiden og på gratis innfartsparkering langs jernbanen for de som tar tog. Disse tankene har vi ikke fått støtte for så langt.Vi har videre pekt på følgende utfordringer til vår stortingsgruppe:
- Kan vi finne en annen måte å kreve inn brukerfinansieringen, hvor man kan ta sosialt utgangspunkt inn i beregningen?
- Vi ser flere prosjekter hvor den statlige medfinansieringen stadig blir svakere enn da bompenger ble innført og alminneliggjort. Vi har i dag konkrete eksempler hvor statens bidrag er ned mot kr. 0, men hvor det i starten var vanlig med 50% statlig finansiering.
- Kan vi se på skattemeldingen og utregningen av kostander til transport til/fra arbeid. Kan en lage en modell hvor de som har minst og/eller et dokumentert større transportbehov får større rett til fradrag enn andre? Kan transport til/fra barnehage gi et større fradrag?
- Andre politiske parti har løftet frem veiprising (hvor man betaler etter kjørt distanse, på hvilken vei, og til hvilket tidspunkt, og gjerne også mengde trafikk på veien). Vi har også tro på en slik modell, og spør om en den også kan differensiere på dokumentert behov?
Bymiljøpakken for Nord-Jæren er vedtatt og vil tre i kraft i oktober i år. Vi i Rogaland KrF ser for oss en grundig evaluering av bompengesatsen på Nord-Jæren etter ett år, avslutter Per Kåre Foss.
Les om bymiljøpakken HER.