To år med pandemi, strømkrise og krigen i Ukraina var noe av bakteppet da fylkestingsgruppen til Rogaland KrF dro på studietur til Sveits og Belgia forrige uke.
Sveits er et spennende land som på mange måter minner om Norge, og det er et naturlig land å besøke for å hente inspirasjon på flere saksområder. I tillegg er Sveits vertsland for mange internasjonale organisasjoner og institusjoner, som Norge og KrF er sterkt engasjert i. Det ble også veldig aktuelt med fokus på vaksinearbeid og flyktningsituasjonen, med både en fortsatt pågående koronapandemi og fortsatt russisk krigføring mot Ukraina.
Samtidig er det også et land med et veldig annerledes styresett enn det norske, som både var interessant å lære mer om og reflektere over om enkelte elementer er overførbare til en norsk kontekst. For eksempel er det viktig å arbeide for størst mulig nærhet mellom innbyggere og beslutningstakere, og å tilstrebe at innbyggerne er best mulig informert om de demokratiske prosessene som går og hvor det er mulighet til å påvirke.
Det er begrenset hva man får tid til på noen få dager, men på studieturen fikk vi god innsikt i det sveitsiske demokratiet, innblikk i hvordan de markedsfører lokalprodusert mat, besøkt internasjonale organisasjoner, samt en god innføring i hvordan kjernekraftverk fungerer, med de muligheter og utfordringer det fører med seg.
GAVI vaksinasjonsfond
Første stopp på studieturen var et besøk hos GAVI. GAVI ble grunnlagt i 1993 av Bill og Melinda Gates. Tidligere stortingsrepresentant og partileder for KrF, Dagfinn Høybråten, var styreleder i en årrekke, og ble slik en del av Norges sterke bidrag gjennom mange år.
Forebygging er alltid bedre enn brannslukning. Det samme gjelder for vaksinering som er en effektiv måte å forebygge sykdom på. Dette har vi sett tydelig gjennom Covid-19 pandemien. GAVI er og blir en stor suksess! Helt siden oppstart har vaksineprogrammet reddet rundt 15 millioner mennesker.
Da vi var på besøk fikk vi høre at GAVI forhandler priser på vaksiner, og de selger disse rimelig til de fattigste landene i verden. Videre fikk vi høre om arbeidet med helseplaner i landene som deltar i vaksinasjonsprogram. Et viktig prinsipp er at landene som mottar hjelp betaler en egendel for vaksinene. Dette for å sikre eierskap og medansvar hos mottakerland. Samtidig jobber GAVI sammen med mottakerlandene, med planer for å fase ut støtten fra GAVI etter 5 år. Vaksinasjon er effektiv fattigdomsbekjempelse, derfor fikk vi også med oss et tydelig budskap om at Norge ikke må redusere tilskuddet til vaksinealliansen GAVI.
FN og flyktningsituasjonen
FN har hovedsetet for flyktninger, handel, helse og menneskeretter i Genève. På studieturen ble det lagt inn en guidet tur på FN-området, før vi besøkte høykommissæren for flyktninger (UNHCR). Der fikk vi innsikt i flyktningsituasjonen i verden og hvordan FN arbeider for å hjelpe mennesker i nød. Særlig dagsaktuelt er nå situasjonen i Ukraina, hvor det er både internt fordrevne og flyktninger i naboland som får hjelp av FN.
På møtet ble vi minnet om at det er konflikter flere steder i verden akkurat nå. Ikke bare flykninger fra Ukraina, og at det er mange som trenger hjelp fra verdenssamfunnet. Høykommissæren er spesielt opptatt av de mest sårbare flyktningene. Klimakrisen og krigssituasjonen gjør at stadig flere rammes av sult og at antall flyktninger som trenger hjelp øker. Budskapet fra høykommissæren var at Norge fortsatt må være en stabil giver til FN, og vi må være en aktiv bidragsyter i å ta imot flyktninger både fra Ukraina og FNs kvoteflyktninger.
Innbyggermedvirkning
Det politiske systemet i Sveits er særegent i verdenssammenheng og legger stor vekt på konsensus og direkte deltakelse gjennom folkeavstemminger. For å få mer informasjon om denne modellen besøkte fylkestingsgruppen både forbundsforsamlingen som er det sveitsiske parlamentet og rådhuset i Bern, som huser både den lokale folkevalgte byforsamlingen så vel som den regionale kantonforsamlingen.
Sveits omtaler seg selv som en konføderasjon der hver kanton har sin egen grunnlov og offentlige oppgaver er i mye større grad lagt på lokalt og regionalt nivå enn i Norge. Det gjenspeiles også gjennom at de som er innvalgt i det nasjonale parlamentet bare blir sett på som deltidspolitikere.
Et svært annerledes element i den politiske modellen er at regjeringen består av de samme fire største partiene som representerer både den sveitsiske høyresiden og venstresiden. Regjeringen har bare syv statsråder, som er president for landet på rundgang, ett år om gangen.
Et annet element som er interessant er vekten de legger på direkte deltakelse av innbyggerne i avgjørelse av politiske saker og vedtak av lover. Hvert år avholdes det folkeavstemminger fire ganger. Sakene som kommer opp til avstemming er basert på samling av tilstrekkelig antall underskrifter. Det kan være nye forslag, men det kan også være for å hindre iverksettelse av lover som er vedtatt i forbundsforsamlingen. På lokalt nivå er det vanlig å bare ha syv folkevalgte representanter, men at alle stemmeberettigede inviteres til møte på torget for å vedta viktige saker.
Det politiske systemet ble også et tema under møtet med både sjømannspresten og hos den norske ambassadøren til Sveits. Over en hyggelig lunsj på ambassaden fikk vi en åpen og ærlig presentasjon av utenrikstjenestens mange muligheter for å legge til rette for et internasjonalt samarbeid. Det ble samtidig etterlyst en større satsing fra norske myndigheters side, hvor ambassadøren vektla potensialet i økt handel og samarbeid mellom Sveits og Norge. Han mente dette potensialet ikke var utnyttet og at man på flere områder kunne gjort mer som begge land hadde tjent på.
Det sveitsiske systemet har sine fordeler med at det har skapt en svært høy politisk stabilitet i et land som har fire offisielle språk, store regionale særegenheter og kulturelle forskjeller. På den annen side kan systemet være svært konserverende, noe som svært tydelig kommer fram i at full stemmerett for kvinner i alle deler av Sveits først kom på plass i 1990.
Landbruk og matforedling
En av tingene vi ønsket å se på i Sveits var kombinasjonen av landbruk og matforedling. Vi besøkte derfor det kjente besøks-ysteriet i Emmental. Her møtte vi gammel tradisjonskunnskap omsatt til moderne storindustri. Emmentalosten blir i dag produsert i langt over 100 ysterier rundt om i Emmental-området. Den krever et levende landbruk som leverer melk i store mengder, og vi fikk høre at det gikk ca 1.200 liter melk til hver stor ost. Dette krever et godt dyrehold, riktig sammensatt for, levende distrikter og summen av dette etterlater seg et nydelig kulturlandskap. Området og osten blir dermed en del av deres identitet og stolthet.
Vi fikk høre hvordan de bygget sin «branding», merkevarebygging og omdømme. Vi fikk kort innføring i deres markedsforhold, distribusjon og eksport. Det er en krevende konkurranse i ostemarkedet både innenlands og internasjonalt. Sveits forsøker å bruke ost som en nasjonal markør.
Det var imponerende å se hvordan de som en «spin-off» forsøkte å utnytte sin produksjon innen reiseliv og turisme. Stedet var godt merket, og en unik audiovisuell løype tok oss gjennom hele produksjonen på en familievennlig og morsom måte. Selvfølgelig fikk vi gode smaksprøver fra oster etter ulik lagringstid, helt opp til 30 måneder med en fettprosent på 45 – ekte saker!
Kjernefysiske forskning og kjernekraftverk
CERN er den europeiske organisasjonen for kjernefysisk forskning, lokalisert i Geneve. Senteret gjennomfører utbredt forskning rundt partikkelfysikk og kjernefysikk, altså den delen av naturvitenskapen som omhandler universets minste bestanddeler og kreftene som virker i og mellom dem. Norge var blant de 12 landene som etablerte CERN i 1954, og mange store vitenskapelige fremskritt er gjort med utgangspunkt i senteret.
Grunnforskning er den delen av forskningen som har som formål å føre til ny innsikt uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap, og mye av forskningen på CERN er nettopp dette. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål om hvordan universet er bygget opp og kreftene som eksisterer, og det er viktig at det utforskes videre. Hvis en ser stort på det, har nettopp grunnforskningen ledet til mange av fremskrittene som har gitt oss dagens velstandssamfunn.
Kjernekraft er blitt mye diskutert blant norske politikere de siste månedene, og det var svært nyttig å besøke kjernekraftverket i Leibstadt. Der fikk vi både en innføring i de kjernefysiske prinsippene som ligger bak produksjon av elektrisitet med utgangspunkt i kjernekraft, samt sett og befart et moderne og operativt kjernekraftverk i sentrum av Europa. Det pågår en stor debatt i Europa om fremtiden til kjernekraft i den europeiske kraftmiksen, og ulike land har gjort ulike veivalg. Tyskland har stengt ned sine kraftverk, mens Frankrike bygger nye. Sveits har også vedtatt en utfasing, men i dag står kjernekraftverkene for en stor andel av det totale kraftforbruket i landet. Hvordan denne kraften skal erstattes har de i utgangspunktet ingen planer for. Leibstadt, som vi besøkte, har en installert effekt på 1 220 MW. Dette er omtrent like mye som Kvildal vannkraftverk i Suldal, som er Norges største kraftverk i installert effekt.
Som følge av det integrerte kraftmarkedet i Europa har kjernekraftdebatten i Europa også direkte konsekvenser for de norske strømprisene. Det er høyst usikkert om det er riktig for Norge å satse på denne energiformen, som har store etiske, miljømessige og økonomiske utfordringer med seg, men det var både lærerikt og nyttig å få denne førstehåndskunnskapen som et grunnlag for videre debatter her hjemme.
Besøk hos søsterparti
Tidlig i planleggingsfasen av studieturen kom vi kontakt med det sveitsiske paritet EVP (Evangelische Volkspartei). Tidligere partileder Heiner Studer var til stor hjelp som døråpner og tilrettelegger for studieturen vår. Vi besøke partikontoret til EVP, hvor vi møtte både generalsekretær og en av fylkessekretærene som også er medlem av kantonsparlamentet. I tillegg møtte vi også nåværende partileder for EVP.
EVP regner seg som et konservativt «sentrum-venstre»-parti. Målgruppa er aktivt kristne og mennesker som har vokst opp med kristne verdier. Vi fikk høre om arbeidet i partiet og valgkampstrategier. Videre fortalte de om at de gamle velgerne er mest trofaste og at partiet jobber målrettet for å nå nye velgere. Også i Sveits er det en utfordring å nå ut til nye velgere med politiske budskap knyttet til den kristne verdiforankringen.
Med tanke på at vi om et knapt år er i gang med valgkampen igjen her i Norge, var det svært interessant høre EVPs refleksjoner rundt digital kommunikasjon, relasjonsbygging og betydningen av kjennskap til lokalsamfunn og arbeidet med å få på plass listekandidater som har stor tillit i lokalsamfunnene.
EU og krigen i Ukraina
I tillegg til Sveits besøkte vi også Brüssel, Belgia. Der besøkte vi Stavangerregionens Europakontor, hvor fikk en grundig oppdatering på arbeidet inn mot EU og EØS-avtalen knyttet til både energi, maritim næring, helse og velferd samt bærekraftig mat. Stavangerregionens Europakontor var opptatt av kompetanseheving, prosjektutvikling og profilering av saker som er viktige for vår region, herunder arbeidet med at Stavanger skal bli klimanøytralt innen 2030. På Europakontoret fikk vi også høre om EU og helsepolitikken, hvor forbedring av offentlig helsesektor i EU er viktig.
Vi møtte også visegeneralsekretær i EFTA-sekretariatet. Hun innledet om EFTA-konvensjonen og EØS-avtalen, og om hvordan EFTA-sekretariatet bistår landene med koordinering og implementering. Vi fikk høre om de 120 avtalene mellom Sveits og EU som bidro til et svært fragmentert forhold mellom Sveit og EU, dette i motsetning til Norge som har en svært god EØS-avtale som både er oversiktlig og fleksibel.
I Brüssel besøkte vi også Norges ministerråd til EU-delegasjonen, hvor fikk vi et svært interessant innblikk i vurderingene som blir gjort. VI fikk høre om søknadene om medlemskap fra flere land, deriblant Ukraina og Moldova. I tillegg fikk vi også innsikt i utfordringene knyttet til leveranser av korn, med konsekvenser for matsikkerheten i Europa, men også for verdens matvareprogram.
Turen har gitt oss mye oppdatert kunnskap innenfor viktige politikkområder. Vi håper at vi vil kunne gjøre oss nytte av dette gjennom praktisk politikk i Rogaland.