Kjell Ingolf Ropstad trakk fram sitt politiske forbilde, William Wilberforce, mannen som bekjempet slaveriet, i sin første tale som nyvalgt partileder. Her kan du lese hele talen.
I 1780 ble William Wilberforce valgt inn i det britiske parlamentet. Fem år seinere fikk han en oppvåkning gjennom å lese Bibelen. Han ble kristen.
Da vurderte han å vie livet sitt til forkynnelse i stedet for politikk. Han valgte likevel politikken fordi han så at det som skjedde der var viktig.
Og det radikale i det kristne menneskesynet utfordret ham:
Alle mennesker har den samme verdien!
I Wilberforce sin tid betydde det kamp mot slaveriet.
Han hadde etablerte politikere mot seg.
Han hadde næringslivet mot seg.
Han hadde alle samfunnstopper mot seg.
De mente slaveriet var nødvendig. Økonomien og systemet krevde sitt sa de.
Men Wilberforce visste hva han trodde på. Han visste at dette ikke var rett. Han kjempet. Og vant.
William Wilberforce er mitt politiske forbilde.
Hvorfor er vi i KrF?
For mange av oss ble høsten en anledning til å tenke igjennom hvorfor vi er i KrF.
Og selv om høsten viste forskjeller når det gjelder foretrukne samarbeidspartnere så er det det samme brennende engasjementet som også førte Wilberforce til å satse på politikk som drev oss alle.
Nemlig menneskeverd.
Det oppsummerer KrFs politikk og visjonen om å skape et varmere samfunn.
Men hva betyr egentlig det?
Jo, det betyr et samfunn der ingen sorteres bort før de er født og ingen stemples ut når de blir gamle.
Et samfunn der vi bryr oss om hverandre. Tar ansvar for hverandre.
Et samfunn der ungene får en trygg oppvekst.
Der eldre behandles med verdighet.
Et samfunn som bruker av overfloden vår til å bekjempe internasjonal urettferdighet.
Og samtidig tar ansvar for å forvalte skaperverket og bekjempe klimaendringene.
William Wilberforce sa: “Ingen skal kunne si at jeg var stille da de trengte meg.”
Vi vet hvilket samfunn vi tror på. Og vi skal ikke være stille.
Sammen skal vi kjempe for et varmere samfunn!
Da valgkomiteen spurte meg om jeg ville bli partileder var det en stor tillitserklæring.
Samtidig var jeg tydelig på at jeg også har tenkt å være gift den dagen dere takker meg av… At jeg skal få være pappa og se ungene mine, og derfor komme til å gå fra møter for å hente i barnehagen. Og takke nei til partimøter fordi jeg skal på samlivskurs med kona… Dere vet, valget er jo enten å gå på samlivskurs og derfor takke nei til partimøter, eller å la alle partimøtene tvinge meg til å måtte gå på samlivskurs etterpå..
Heldigvis er KrF familiepartiet – det partiet som vet hva en gjør når en velger en småbarnsfar til leder. Og heldigvis har Knut Arild gått foran. Han har banet vei og vist at det går an å ha en krevende jobb og små barn samtidig. En god venn, og et forbilde.
Vi vet begge to hvordan det er: vekking, påkledning, frokost, barnehage og så rekke et møte på jobben klokka åtte. Eller for å være ærlig: å Ikke rekke det møtet på jobben klokka åtte.
Familiepartiet
KrF har vært og skal være familiepartiet. Vi skal være best på å forstå hvilke utfordringer familiene står i.
Jeg tror vi er mange foreldre som opplever at vi ikke strekker til. Vi lever livet litt heseblesende. Alltid på veg og alltid noe å rekke. Og ofte er det egentlig ikke alt det vi gjør som gjør oss så stresset og slitne. Det er alt det vi burde ha gjort.
Vi burde henta i barnehagen halv fire. Vi burde jobba mer. Vi burde trene mer. Vi burde laget en mer spennende matpakke. Vi burde lest flere bøker for ungene. Og etter alt dette – så burde vi møtt opplagt og forberedt på jobb klokka åtte neste dag.
Det er ikke bare unge som kan kjenne på det man kaller «generasjon prestasjon», det er jammen mye «familie prestasjon» også.
Noen politikere vil da svare med å flytte ansvar fra familien til det offentlige. De vil at
- Alle barn skal gå i barnehagen når de fyller ett år og at kontantstøtta skal fjernes
- At foreldrepermisjonen skal deles helt likt mellom mor og far
- At det skal innføres heldagsskole
- At fritidsaktiviteter skal flyttes fra frivilligheten over i skolen.
- At skolen skal lage maten, og ikke foreldrene
Alle forslagene kommer med gode intensjoner. Og for å være helt ærlig synes jeg egentlig det høres litt deilig ut å slippe den matpakka noen morgener sjøl.
Men – det er ikke hvert enkelt grep som gjør det så dramatisk. Det er retningen og totaliteten.
Resultatet blir at staten overtar og fellesskapene og frivilligheten forvitrer.
Resultatet blir styring av familiene og ikke styrking.
KrF har andre svar.
Det finnes ikke bare ett godt valg for familiene. Familier er forskjellige. Det er ikke et mål at alle skal bli like.
Vi skal styrke familiene, ikke styre!
Vi skal gi dem valgfrihet. Vi skal gi dem fleksibilitet. Vi skal gi dem tillit.
For vi tror på familiene!
Derfor er jeg glad for å kunne fortelle at regjeringen skal starte på et nytt arbeid.
I dag er det synkende fødselstall, et høyt antall samlivsbrudd, mange foreldre som opplever en stressende hverdag – med omsorg for små barn og kanskje også gamle foreldre. Det er behov for en ny og fremtidsrettet familiepolitikk – og en grundig debatt om hvordan vi bedre kan legge til rette for familiene.
Jeg har ikke alle svarene på hva som de største hindringene for familiene. Derfor vil jeg lytte til de vanlige familiene rundt om i hele landet. Jeg starter nå et prosjekt for å sette familiepolitikk på dagsorden med et mål om å øke familienes valgfrihet og for å løfte bevisstheten om familiens rolle og betydning for samfunnet.
Det skal merkes at KrF er i regjering.
For vi tror på familiene!
Familien min hjelper meg å få et perspektiv på politikken. De beste dagene er de jeg klarer å komme meg hjem tidlig. Og klarer å legge bort mobilen og bare være til stede.
Når jeg kan få snakke med dattera mi på to og et halvt år om dagen hennes. Høre hva hun tenker på. Her om dagen var hun veldig oppslukt i at vogna var borte. Det viste seg at vaktmesteren hadde tatt den fordi vi lot den stå i ganga over natta.
Men toåringen klarte ikke helt å gjenfortelle historien. Hun gikk nemlig rundt i barnehagen og sa at “Statsministeren har stjålet vogna mi!”
På kvelden når hun legger seg takker vi Gud for dagen og spør hvem hun vil takke for. Det er alt i fra mamma, noen i barnehagen eller Peppa Gris. Og så når hun sovner hender det at jeg sitter på sengekanten et par minutter ekstra. Da tenker jeg på hvor heldig jeg er som får være pappa. I Norge. Her jeg kan legge jenta mi i en varm seng. Mett. Trygg.
Og så tenker jeg på de pappaene som ikke kan se dattera si i øynene og fortelle henne at hun kan sove trygt i natt. Som enda ikke vet hvor frokosten skal komme fra. Frykten for hva morgendagen bringer. Maktesløshet.
Internasjonal solidaritet
Jeg husker da jeg meldte meg inn i KrFU i år 2000. På mitt første møte lærte jeg at det var 40.000 barn som døde hver eneste dag før de var fylt 5 år. I dag er det tallet 16.000 barn. Fortsatt forferdelig mange. Men det har skjedd en enorm utvikling.
Vi står ansikt til ansikt med en helt spesiell mulighet og et helt spesielt ansvar.
Vi er den første generasjonen som kan utrydde ekstrem fattigdom. Samtidig er vi den siste generasjonen som kan stoppe klimaendringene.
I vinter var vi ute og rant på akebrett med toåringen. Se for deg en toåring midt på vinteren som vagger i bobledressen. Det er 20 % toåring og 80 % dress. Etter at vi hadde rent ned bakken tok hun akebrettet og skulle dra det opp selv. Hun nektet oss å bli med, og sa bestemt: “Jeg vil ake alene for mamma er pingle!”
Av og til diskuterer vi klimaendringer som om det er et par færre dager med snø slik at vi ikke får rent på akebrett. Eller at Norge får færre gull i vinter-OL. Faktum er at det er blodig alvor. Det handler om ungene våre si fremtid.
Og ikke minst handler det om verdens fattigste som rammes hardest.
Noen stillehavsøyer har måttet flytte folk til naboøyene på grunn av at havet stiger. Kiribati har kjøpt land på Fiji, der de kan flytte innbyggerne om det blir nødvendig.
William Wilberforce avslutta en tale i parlamentet i 1791 med å si: “Etter å ha hørt alt dette kan du velge å se en annen vei, men du kan aldri igjen si at du ikke visste.”
Gode landsmøte!
Vi skal ikke se våre egne barn eller barnebarn i øynene og prøve å forklare hvorfor vi ikke handlet. Vi må aldri la de måtte si at når det kom til klima, så var både mamma og pappa pingler.
KrF-ere, vi skal være modige!
Det er behov for politikere som ikke ser en annen vei og som ikke lar nestekjærligheten stanse ved riksgrensa.
Det er behov for et parti som har større drømmer enn billig bensin.
Det er behov for KrF!
Et livssynsåpent samfunn
Det var sterkt å se bildene av alle franskmenn som knelte i gatene ved synet av brannen i Notre Dame for noen dager siden. Og det ble så tydelig at her var det ikke bare et bygg av uerstattelig arkitektur som brant. Her var det heller ikke kun et bygg av betydning for de aktive kirkegjengerne som brant.
Her var det noe av Frankrikes historie, identitet og sjel, som brant. Og det minner oss om noe viktig. Norge er et mer mangfoldig samfunn enn noen gang. Samtidig tror noen at vi må gjemme vekk de kristne verdiene i respekt for mangfoldet. Og glemme hvor vi kommer fra.
KrF sier: Tvert imot, Vi trenger å kjenne oss selv for å stå trygt i møtet med det nye.
Mange husker kanskje KrFs kritikk mot Jeløy-plattformen. De hadde jo “glemt” den kristne kulturarven. Hør på dette:
«vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Av disse har det sprunget ut idealer om likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen. Regjeringen vil basere sin politikk på disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.»
Og:
Vi “vil føre en helhetlig og aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, som anerkjenner tros- og livssamfunnenes rolle og betydning for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.”
Det er som å lese KrFs partiprogram! Men det er regjeringsplattformen.
Verdien av troa er stor for det enkelte menneske. Men også for samfunnet.
Det hadde vært interessant å gjennomføre et eksperiment: Hva hadde skjedd dersom all aktivitet fra norske trossamfunn stoppet? Kor, seniortreff, babysang eller møter.
Hvilket Norge ville vi hatt uten alt det arbeidet som er startet av folk som har hentet motivasjon og drivkraft i sin tro? Uten Blåkors, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon, Evangeliesenteret.. Jo,det ville vært et fattigere Norge.
Derfor skal vi ikke gjemme vekk historien vår. Eller få mer nøytralitet. Nei, vi skal være stolte av den kristne arven vår. Og vi skal løfte frem de felles verdiene som har bygd landet vårt og som vi skal bygge landet på fremover.
Familiebedriftpartiet
I 1971 ble Bloms fiskeoppdrett grunnlagt av oppdrettspioneren Andreas Blom. 50 år senere er det en suksessfull bedrift i Øygarden kommune med 60 ansatte.
Det har ikke gått knirkefritt. Flere ganger har bedriften vært langt nede. Det har vært tøffe tak, men også mange suksesser. I dag driver barnebarnet Øyvind selskapet sammen med resten av familien.
Flere ganger har familiebedriften fått tilbud om å selge virksomheten til både norske og utenlandske investorer.
De har takket tvert nei.
Hva er det som får en hardtarbeidende familiefar på Vestlandet til å takke nei til store pengesummer? Hans svar er enkelt:
“Hva skal jeg med de pengene? Telle dem? Nei, Jeg sover bare i en seng. Jeg bor bare i ett hus, og jeg spiser meg bare mett. Jeg vil ikke sitte i banken og telle penger. Jeg vil skape noe. Verdier. Arbeidsplasser. Bidra i lokalsamfunnet.”
Mer enn 99 % av alle bedrifter i Norge har under 100 ansatte. Nesten halvparten ansatte i privat sektor jobber i en liten eller mellomstor bedrift.De står for halvparten av den årlige verdiskapingen i landet. De fleste av dem er familiebedrifter.
Det er ikke noe galt å tjene penger. Det er bare lønnsomme bedrifter som overlever.
Det dette handler om er mennesker sitt behov for å skape. Utvikle ideer og løsninger de tror på. Å ta ansvar for lokalsamfunnet. Gi neste generasjon noe å bygge videre på.
Kjære Kristendemokrater!
Forvalteransvaret står sterkt i KrF. Derfor er vi et klima- og miljøparti. Forvalteransvaret gjelder også økonomiske ressurser. La oss finne tilbake til den haugianske arven.
For mer verdiskapning og flere arbeidsplasser i hele landet. Det er det som grunnlaget for levende lokalsamfunn. Og at vi har jobber å gå til.
KrF er familiepartiet.
La oss også være familiebedriftspartiet!
Et verdiforankret parti
Det er med en viss ærefrykt jeg tenker på de som har gått foran oss.
KrF fødtes som en motstrøms- og grasrotbevegelse mellom fjorder og fjell på Vestlandet. Anført av kvinner og menn som hadde et dypt engasjement for troa si, folk og samfunn. De var overbeviste om at de kristne verdiene gjaldt for alle uansett stilling, yrke eller samfunnslag.
Ikke alle var like ivrige etter å søke makt gjennom å stille på lister og gå inn i politiske verv, men de forstod behovet for KrF og dermed også behovet for egeninnsats og tjeneste.
De stilte seg til disposisjon for et politisk parti som ville bygge videre på de kristne verdiene i møte med et stadig mer sekulært samfunn.
De løftet det kristne menneskesynet. Tok utgangspunkt i enkeltmennesket og ville bygge samfunnet nedenfra. Kjempet for internasjonal rettferdighet. Solidarisk alkoholpolitikk. Sosialt ansvar.
Verdiene våre er den røde tråden som bærer gjennom generasjon etter generasjon.
Noen har omtalt verdier som et ankerfeste. Jeg vil heller si at det er kjøl.
Verdiene gjør ikke at vi slutter å være i bevegelse. Nei, verdiene er det som gjør at det er mulig å styre skuta. At vi ikke blir kastet først hit og så dit når bølgene tar tak.
Fremtiden vil stille oss overfor valg ingen generasjon før oss har forholdt seg til. Teknologien gjør enorme fremskritt. Vi får noen fantastiske sjanser. Vi får noen grusomme muligheter
Fremtiden kommer til å stille spørsmål ingen kalkulator kan svare på.
Sånne spørsmål det er livsfarlig å spørre en kalkulator om.
Sånne spørsmål vi må finne gode svar på i fellesskap som samfunn. Ikke legge alt på den enkelte.
I bioteknologien er det etikken som må styre teknikken, ikke omvendt. Derfor var det så viktig at vi vant frem med politikken vår på Granavolden.
En politikk som sikrer at vi nå gjør endringer i bioteknologiloven som gir positive muligheter, men som sier nei til forskning på ufødt liv, tidlig ultralyd, NIPT-testen, eggdonasjon og selvbestemt tvillingabort.
Opp gjennom årene har KrF vært avgjørende i store verdislag. Et kjapt blikk på fremtiden viser at det ikke er tid for å trekke seg tilbake.
Det er tid for å kjempe nye slag!
Når 3 av 4 sier ja til aktiv dødshjelp, må KrF ta slaget for menneskeverdet og aktiv livshjelp.
Når det diskuteres fri abort til uke 18 må KrF ta slaget for det ufødte liv og gjennomføre seieren vår fra regjeringsforhandlingene: Redusere antall aborter med en tredjedel innen 2025.
Kampen om menneskeverd er ikke vunnet en gang for alle, den må vinnes hver dag
Og hvis du bare trenger en grunn til at KrF trengs i norsk politikk så er det nettopp dette:
Et parti som setter menneskeverdet i sentrum!
William Wilberforce sa “Det er et hvert menneskes plikt å bruke all sin makt til å fremme det beste for hans medmennesker.”
KrFs grunnleggere brant for det samme. Og tok med stolthet de kristne verdiene inn i politikken, og som generasjoner av KrFere har båret videre:
Lars Korvald, Reidun Brusletten, Solveig Sollie, Valgerd Svarstad Haugland, Jon Lilletun, Kjell Magne Bondevik, Dagfinn Høybråten, Laila Dåvøy, Knut Arild Hareide. For å nevne noen.
KrF har hatt statsministeren i tre regjeringer.
Vi har gjennomført viktige reformer og politiske prosjekter.
Banebrytende miljøpolitikk, fattigdomsbekjempelse, friskoleloven, likestilling i næringslivet, kontantstøtte og trosopplæring. For å nevne noe.
I sin berømte tale i parlamentet i 1789 avslutta Wilberforce med å si: “Jeg vil ikke hvile før slaveriet er avskaffet.” Wilberforce døde 44 år senere, tre dager etter at slaveriet var blitt vedtatt avskaffet i Storbritannia.
Når ideen om menneskeverdet slår rot fører det til gjennomgripende endringer i et samfunn.
Kjære landsmøte!
Vi skal ikke la andre bestemme hvem vi er.
Vi skal ikke la hvem vi samarbeider med bestemme hvem vi er.
KrF er det kristendemokratiske sentrumspartiet som løfter menneskeverdet. Nestekjærligheten.
Forvalteransvaret.
Som ikke er stille, men når nødvendig taler det etablerte midt imot: Fordi alle mennesker har samme verdi og fordi vi ønsker et samfunn med plass til alle.
Som ikke ser en annen vei, men som står opp mot urettferdighet i verden og kjemper mot klimaendringene.
Som bruker makta vår til å skape et barnevennlig samfunn.
Fordi et samfunn som er godt for ungene er godt for alle.
Gode venner,
Det blir ingen enkel vei. Og vi har et krevende halvår foran oss. Men vi kan ikke hvile.
Vi har nemlig et valg å vinne!