Hvordan kommer vi til å se på mennesket i framtiden? Hvor skal grensene gå i ønsket om å hjelpe ufrivillig barnløse? Skal det være mulig å endre genene for å fjerne sykdom? Dette er bare noen av spørsmålene som opptar Olaug V. Bollestad når Stortinget behandler bioteknologiloven.
Det er lett å gå seg vill eller kjenne seg overveldet over alle mulig- heten innen bioteknologi. Desto viktigere er det å se alle temaene i sammenheng, mener KrFs helsepolitiske talskvinne. Konsekvensene av helheten kan få andre konsekvenser enn hver beslutning for seg.
– Vi setter alle grensen et sted, men spørsmålet er hvor denne grensen skal gå, sier Olaug V. Bollestad, som leder helsekomiteen på Stortinget, og understreker:
– KrF vil alltid sette etikken før teknikken i slike spørsmål.
I spørsmål om bioteknologi, må vi styre etter føre-var-prinsippet, mener KrFs nestleder.
– Vi er nødt til å bruke tid på etiske vurderinger, og kan ikke bare følge den teknologiske utviklingen og tenke at alle muligheter skal brukes, uansett. KrF mener det er behov for en streng lov for å beskytte menneskeverdet, og vi bør ta oss god tid på de etiske refleksjonene.
Ja til bedre behandling, nei til sortering
Denne våren behandler Stortinget evaluering av bioteknologiloven. I loven står det at den skal evalueres hvert femte år, noe KrF mener er klokt.
– Bioteknologi er et forskningsfelt i rivende utvikling, og dagens lov trenger å oppdateres for å holde tritt. På noen punkter er den også for liberal, for eksempel ved at den tillater diagnostikk med formål å finne såkalte avvik som ikke kan behandles.
Hun forteller at KrF ønsker å utnytte de mulighetene gen- og bioteknologi gir, blant annet til bed- re behandlingsmetoder for sykdom og skade.
– Det er enorme muligheter i bioteknologien, og de skal vi bruke innenfor etiske grenser. Men vi vil ikke innføre metoder som NIPT og tidlig ultralyd, der det ikke er noen helsegevinst. Konsekvensen av å innføre slik fosterdiagnostikk til alle, er at flere barn blir sortert bort før fødselen, fordi tilstanden ikke kan behandles.
Kampen om egget
Ett av de store stridstemaene nå er om eggdonasjon skal bli tillatt, og på Stortinget er det nå bare KrF og Sp som er imot. Eggdonasjon har vært teknisk mulig siden 1980-tallet, er tillatt i flere europeiske land, men forbudt i Norge.
– Eggdonasjon bryter med en langvarig biologisk, kulturell og sosial forståelse av at den som føder, er mor til barnet, sier Bollestad. Ved eggdonasjon får barnet en genetisk mor, og kvinnen som bærer frem og føder barnet, er barnets juridiske og sosiale mor.
– En eggdonor gjennomgår behandling og medisinsk inngrep som ikke er til nytte for kvinnen selv, og da har vi et helt nytt prinsipp. Eggdonasjon åpner for kommersialisering av kvinnekroppen, og det er vi sterkt imot. Gjennom historien har kvinner måttet stille sin kropp til disposisjon for andre, enten det er sex, surrogati eller nå eggdonasjon det er snakk om, og det må vi heller bevege oss lenger bort fra.
KrF frykter at åpning for eggdonasjon kan føre til at vi endrer syn på barnet, at vi sorterer mer og at et viktig hinder mot surrogati blir fjernet.
– Når du skiller egg og livmor, og kan flytte egg over til en annen kvinne, ligger veien åpen for surrogati, advarer hun.
Assistert befruktning til enslige kvinner
KrF mener at krav til at det skal foreligge et etablert parforhold er rimelig ut fra vurderingen om at det sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokse opp med to foreldre, når dette kan planlegges.
– Det er mye som skjer i livet som ikke kan planlegges. Mange barn vokser opp med en forelder, og det går gjerne veldig bra. Når vi mener det er riktig å kreve at det er to foreldre ved assistert befruktning, handler det om en planlagt situasjon som staten er med på å skape. Det er mer sårbart å være én forelder enn å være to, sier Bollestad.
– Alle barn er like velkomne og like mye verdt uansett hvordan de har kommet til verden. KrF mener tilbudet om assistert befruktning fortsatt bør begrenses til par som er gift eller samboere, slik at barna får to foreldre.
Det er viktig å ha respekt for og forståelse for den enkeltes ønske om å få egne barn, understreker Bollestad.
– Det er flott at ufrivillig barnløse kan få hjelp til å få barn. Selv om det ikke kan hevdes å være en rettighet å få barn, kan ufrivillig barnløshet oppleves svært vanskelig over lang tid. Men det betyr ikke at myndighetene bør sørge for at alle får barn, uansett.
Med store muligheter følger stort ansvar
Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer, forklarer KrFs helsetalskvinne.
Hun advarer imidlertid mot å åpne for metoder som mitokondriedonasjon der en endrer kjønnsceller og genredigeringsmetoden CRISPR, som kan få konsekvenser vi ikke kjenner rekkevidden av i form av f.eks. mutasjoner.
– Spørsmålene rundt bioteknologi handler i stor grad om holdninger og verdier, og det er vår oppgave som politikere å verne om de verdiene og fremme de holdningene vi mener er riktige for samfunnet vårt.
– Vi får et kaldere samfunn hvis mennesker ikke lenger er mål, men brukes som middel. For KrF er menneskeverdet aller viktigst. Vi vil at bioteknologiloven skal sikre at bioteknologi brukes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle, avslutter KrFs nestleder.