Høyt spill i jordbruksoppgjøret?

Bilde: Geir S. Toskedal, Alf Magne Grindhaug, Leiv Malvin Knutsen og Kjell Arvid Svendsen

Vi har en enorm respekt for norsk landbruk, matproduksjon i alle deler av landet og ikke minst for den norske bonden. Det har også KrF, og det vet vi at landbruksminister Olaug V. Bollestad har.

I Norge har vi en unik ordning hvor bønder hvert år via sine organisasjoner kan forhandle om rammebetingelser med staten. I år valgte jordbruket å avstå fra forhandlinger, og ønsket ikke å komme til forhandlingsbordet etter at staten hadde lagt frem sitt tilbud.

Vi forstår utålmodigheten mange bønder kjenner på, og ser at å tette inntektsgapet mellom jordbruket og lønnsmottakere, ikke bare i prosent, men også i kroner er viktig. Dette er vi i KrF helt enige i.

For bare to år siden signerte både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en jordbruksavtale der en endte opp med samme kronetillegget som andre grupper. Begge organisasjonene var skjønt enige om at det var skjedd en endring etter at KrF kom inn i regjeringskontorene, og de var godt fornøyde med at de for første gang siden 2013 fikk et oppgjør med kronemessig lik vekst.

I år var statens tilbud allerede før forhandlingene klart på at jordbruket igjen skulle få kronemessig tillegg tilsvarende andre grupper. Ethvert fremforhandlet tillegg utover dette ville ha krympet ytterligere inn på forskjellen.

Historisk ser vi at de siste 20 årene har forhandlingsresultatet endt mellom 100 og 800 millioner over statens opprinnelige tilbud.  Om årets forhandlinger hadde endt på halvparten, 400 millioner, ville dette alene gitt 10.000,- ekstra per årsverk utover det lønnsmottakere kan forvente å få i år. Et resultat på 600 millioner, ville gitt 15.000,- pr årsverk ekstra. Hva som ville blitt resultatet får vi aldri vite, all den tid partene ikke kom til forhandlingsbordet.

Vi opplever at landbruks- og matministeren var tydelig på at staten var villig til å gå I forhandlinger om både inntekt, struktur og investeringsmidler. Ministeren har også gitt klare signaler om at regjeringen vil se på tallgrunnlaget for fremtidige jordbruksoppgjør. Det er en klar oppfatning vi har at KrFerne i regjering har merket seg at bøndene ikke kjenner seg igjen i dette tallgrunnlaget, og derfor ønsker å kvalitetssikre dette for å sikre korrekt grunnlag for fremtidige oppgjør.

Vi tror at mange bønder ser KrF sitt store engasjement for landbruket. KrF har alltid stilt opp for denne samfunnskritiske næringen, både i og utenfor regjering. Med KrF i regjering har vi fått på plass en klimaavtale mellom jordbruket og staten, vi har økt tilskudd til utmarksbeite og vi har sørget for å flytte investeringsmidlene i retning små og mellomstore bruk. KrF har sørget for at det i frihandelsforhandlingene ikke er åpnet for mer import av storfekjøtt til Norge.

Det er lov å ha ulike meninger om tilbudet som ble lagt frem. Vi hadde forventninger om et høyere åpningstilbud. Men vi er overbevist om at jordbruket hadde vært tjent med å sette seg til bordet og se hva de kunne oppnådd.

Det er likevel ingen garanti for at det hadde blitt enighet. Det er en ærlig sak å gå til brudd, men da ville i alle fall partene visst hva som skiller dem i og med at regjeringen måtte vist “hva den hadde å gå på”. Vi tror bøndene kunne oppnådd mye i år, både på inntekt, investering og struktur gjennom høyere målpriser og større budsjettstøtte.
Jordbruket er avgjørende for livskraftige distrikter, bosetting og næringsutvikling over hele landet. Vi ønsker et levende landbruk som produserer trygg og god norsk mat også i fremtiden.

Geir S. Toskedal – Stortingsrepresentant
Alf Magne Grindhaug – Varaordfører Karmøy kommune og 3.kandidat til Stortinget
Kjell Arvid Svend Svendsen – Tidligere ordfører Karmøy kommune og æresmedlem i Rogaland KrF
Leif Malvin Knutsen – Tidligere ordfører og varaordfører Karmøy kommune