Her er regjeringens plan for å redusere antallet aborter

– Tiltakene vi fremmer i denne planen er det bred politisk enighet om i Norge. Uansett hva man tenker om når livet starter, er alle enige i at færrest mulig kvinner skal måtte gå igjennom påkjenningen en abort innebærer, sier stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius.

Antallet svangerskapsavbrudd er i dag på et historisk lavt nivå. Trenden med synkende aborttall startet i 2008 og har fortsatt fram til i dag. I 2019 ble det gjennomført 11 726 svangerskapsavbrudd i Norge.  Det tilsvarer en abortrate på 9,7 per 1000 kvinne, og var for første gang under 10 per 1000 kvinne. Dette er en nedgang fra 11,8 per 1000 kvinne siden 2014. For aldersgruppen 15-19 år er abortraten halvert i perioden 2014 til 2019. Likevel mener KrF at det kan gjøres enda mer for å ytterligere få ned aborttallene. 

Det har i flere tiår pågått et omfattende arbeid i Norge for å holde aborttallene på et lavest mulig nivå. Det har vært iverksatt tiltak for å sikre befolkningen god tilgjengelighet til prevensjon, tilgang på relevante tjenester og nødvendig kunnskap om prevensjon og seksuell helse generelt. Dette arbeidet fortsetter KrF, samtidig som vi legger fram ytterligere tiltak for å redusere antall aborter. Målet er at aborttallene skal være en tredjedel lavere i 2024 sammenlignet med 2014 og at abortratene fortsatt holdes på et lavest mulig nivå.

– Det er viktig å videreføre det pågående arbeidet, samtidig som det rettes en særskilt innsats mot å forebygge uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd. Dette er en langsiktig satsing vi vil se resultatet av i årene framover, forteller Lossius. 

Mer prevensjon

Tiltakene i denne handlingsplanen skal bidra til å styrke befolkningens helsekompetanse og muligheter til å ivareta egen seksuell og reproduktive helse på en god måte. 

– Erfaringene fra de siste årene samt arbeidet med handlingsplanen viser tydelig hvilke viktige grep som kan iverksettes for å forebygge uønskede svangerskap, sier Lossius. 

Norske helsemyndigheter og blant andre Verdens helseorganisasjon anbefaler at flere kvinner som trenger prevensjon gis mulighet til å velge langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetoder. Disse gir økt grad av sikkerhet mot uønsket graviditet, har få eller ingen brukerfeil og god kontinuitet i bruk.

I samme periode som aborttallene har gått ned, har bruken av langtidsvirkende prevensjon gått opp. Regjeringen tar derfor sikte på å gradvis utvide aldersgrensen for subsidiering av langtidsvirkende prevensjon opp til 24 år. Det er grunn til å tro at antall svangerskapsavbrudd vil fortsette å gå ned dersom flere kvinner velger hormonell prevensjon og helst langtidsvirkende prevensjon.

Regjeringen har i løpet av regjeringsperioden iverksatt flere tiltak for å gi bedre tilgang til prevensjon og informasjon/veiledning om prevensjon til befolkningen. Dette vil fortsette. 

Mer kunskap

Regjeringen vil også bidra til at det utvikles undervisningsopplegg som kan benyttes i barnehage og skole med et særlig fokus på kritisk tenkning og grensesetting. Barn og unge trenger kunnskap, ferdigheter og holdninger for å respektere hverandre og ta informerte valg om seksuell og reproduktiv helse. 

– Alderstilpasset informasjon vil sikre at barn og ungdom får kunnskap før de faktisk kommer i en situasjon hvor de har behov for kunnskapen. Respekt for egne og andres grenser er viktig for å være i stand til å ta gode og bevisste valg for seg selv og respektere andres grenser, sier Lossius.

I handlingsplanen heter det at regjeringen fortsatt vil forbedre befolkningens helsekompetanse og satse på helsestasjons- og skolehelsetjenesten samt videreføre tilskudd til seksuell helse. 

– Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig tjeneste i dette arbeidet fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier. I budsjettet for 2020 er det bevilget til sammen over 1,3 milliarder kroner til tjenesten fordelt på rammetilskudd og øremerket tilskudd. Regjeringen har i tillegg utvidet helsesykepleiere og jordmødres rekvireringsrett for prevensjonsmidler, sier Lossius.

Gjennom Stortingets vedtak av statsbudsjettet for 2020, er det bevilget 25 mill. kroner til stiftelsen Amathea. Målet med tilskuddsmidlene er å bidra til god seksuell helse i hele befolkningen. Dette innebærer blant annet en fortsatt reduksjon i antall uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd. Formålet med tilskuddet til Stiftelsen Amathea i 2020 er å bidra til samfunnets arbeid med å forebygge uønsket svangerskap og abort, bl.a. gjennom tilbud om informasjon, veiledning og samtale til kvinner og par som er blitt ikke-planlagt gravide.

Samtidig som aborttallene har gått ned, viser tall fra Folkehelseinstituttet for samme periode at gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende har steget og at det har vært en nedgang i antallet fødsler per 1000 kvinner, særlig i de yngre aldersgruppene. Regjeringen har derfor gjennomført forbedringer i ytelser til barnefamiliene, slik at flere skal se det som gjennomførbart å få barn tidligere.

Enngangsstøtten større

Analyser av abortregisteret viser også at når alder og utdanningsnivå er kontrollert for, har kvinner som jobbet deltid og kvinner uten lønnet arbeid høyere sannsynlighet for å ta abort sammenlignet med kvinner i full jobb. 

– For å demme opp for at økonomi skal være en faktor for kvinner i avgjørelsen om å beholde barnet eller ikke, er det viktig at engangsstønaden for dem som ikke har rett på foreldrepenger, økes betraktelig. Regjeringen har derfor økt utbetalingen fra 35 263 kroner i 2013 til 84 720 kroner per barn i 2020. KrF vil fortsette å jobbe for å øke den summen, sier Jorunn Gleditsch Lossius.

– Regjeringens familiepolitikk skal legge til rette for at flest mulig barn kan få en god oppvekst i sin familie og i sitt nærmiljø. Familien er den viktigste rammen rundt barns liv og utvikling, og et av målene med denne planen er at alle foreldre skal vite hvor de kan få hjelp og støtte når de møter på små og store utfordringer, forteller Lossius.