Familier som har eller venter barn med funksjonsnedsettelse opplever ofte en kamp mot systemet for å få den hjelpen de trenger. – Med Likeverdsreformen sender vi et tydelig signal om at alle er ønsket i samfunnet vårt, og skal få den hjelpen de trenger fra felleskapet, sier KrFs leder.
Fredag legger KrFs partileder, Kjell Ingolf Ropstad, frem regjeringens Likeverdsreform.
– KrF ønsker et samfunn med plass til absolutt alle, et samfunn som er inkluderende og mangfoldig. For å komme hit må vi gjøre noen forandringer på måten Norge møter de som trenger litt ekstra hjelp og tilrettelegging, sier Ropstad.
KrFs jobb for å sikre likeverd for alle verken begynner eller slutter med denne meldingen.
Kjell Ingolf Ropstad
– Samfunnet skal stille opp for familier som har barn med sammensatte behov, og i dag presenterer vi noen viktige grep for å møte disse familiene på en bedre måte enn før. Likeverdsreformen et av de største gjennomslagene KrF forhandlet frem i regjering, og jeg er glad for å kunne presentere den i dag, sier han.
Her er fire viktige tiltak i likeverdsreformen.
1. Mer familietid med barnekoordinator
– Familier som har eller venter et barn med en diagnose forteller om kampen mot systemet og opplevelsen av å være kasteball mellom ulike systemer. Slik skal det ikke være.
KrF sørger for at disse familiene får lovfestet rett på en koordinator som skal avlaste familiene med blant annet å finne frem i hjelpetilbud, bistå med søknader og sørge for bedre koordinering av velferdstjenestene.
– Slik kan foreldrene få mer tid til det som virkelig gjelder, nemlig å være til stede med hverandre og med barnet som trenger dem som mest.
Les mer om barnekoordinator her!
2. Mer trygghet med kontaktfamilieordning
Mange familier som venter barn med en diagnose har mange spørsmål, eller er usikker på hvordan hverdagen vil bli.
Ordningen med kontaktfamilie skal gi de som ønsker det muligheten til å besøke en familie som har et barn med den diagnosen de selv venter.
– Gravide som får beskjed om det er noe annerledes med barnet sitt, får ofte bare kunnskap om de genetiske og medisinske aspektene ved barnets egenskaper. Ved å besøke en familie som har gått gjennom det samme som dem, får man anledning til å stille spørsmålene man har og se hvordan hverdagen kan bli, sier Ropstad.
Les mer om kontaktfamilieordningen her!
3. BPA skal bli et likestillingsverktøy
Brukerstyrt personlig assistentanse er en ordning hvor en med funksjonsnedsettelser får en assistent som hjelper dem å leve det livet de selv ønsker.
– Per i dag er ordningen med BPA definert som helsehjelp, men vi mener det bør være mer enn det. Det handler om å sikre at alle mennesker skal få leve det livet de ønsker, og da mener vi BPA bør defineres som et likestillingsverktøy, sier Ropstad.
Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal utrede hvordan BPA kan defineres som et likestillingsvertøy. Utvalget leverer sin rapport før sommeren.
Les mer om BPA som likestillingsverktøy her
4. Vi forenkler dokumentasjonskrav
– Foreldre skal slippe å måtte bruke unødvendig mye verdifull tid på å finne frem i skjemaveldet, for eksempel ved at de jevnlig må fylle ut skjemaer som bekrefter at barnet deres eller de selv har en kronisk diagnose.
Derfor forenkler vi hjelpestønadsordninger og dokumentasjonskrav til disse slik at personer med varige funksjonsnedsettelser enklere får den hjelpen som de har krav på.
Mer fleksibel pleiepengeordning
– KrFs jobb for å sikre likeverd for alle verken begynner eller slutter med denne meldingen. KrF har bidratt til å få på plass en bedre pleiepengeordning, som både gir mulighet til å motta pleiepenger og jobbe deltid, samt at støtteordningen ikke avhenger av at barnet har noen bestemte diagnoser, men tar utgangspunkt i barnets behov, sier Ropstad.
Pleiepengeordningen skal sikre at foreldre med alvorlig syke barn får den økonomiske støtten de trenger når de må gå ut av jobb for å ta hånd om barna.
– Dette er snakk om foreldre som er på jobb hjemme for å ivareta sine små. Det å slippe å kjenne på en økonomisk bekymring, er utrolig viktig for å kunne være helt til stede med barnet som trenger dem som mest, sier Rostad.
Flere Varig tilrettelagte abeidsplasser.
Han peker også på ordningen med VTA, som et viktig ledd i å sikre likeverd.
– Personer med funksjonsnedsettelser skal få delta i arbeidslivet som alle andre. KrF prioriterte derfor i statsbudsjettet for 2021 å sette inn store midler for å skape flere arbeidsplasser for denne gruppen.
Hør KrFs nestleder, Olaug Bollestad forklare Likeverdsreformen på to minutter!