Hans Fredrik Grøvans tale til landsmøtet 2018

Kjære alle sammen!

I dag er vi samlet her for å ta en beslutning. Samtidig er vi samlet om et felles ønske om at KrF skal vokse. Vi vil at KrFs løsninger skal få gjennomslag. Vi vil at vårt verdisyn skal prege samfunnet, og vi vil ha ny kraft og styrke. Da må vi tenke klokt og vi må tenke nytt.  Derfor skal vi ønske forandring velkommen, og vi skal selv skape de endringene som tjener partiet. Vi skal forme KrF inn i en ny tid. Vi må videre fra der vi er nå.    

Vi skal fornye oss samtidig som vi tar vare på det fundamentet KrF er tuftet på. Menneskeverdets ukrenkelighet, forvalteransvaret og ansvaret for våre medmennesker. Samtidig er kristendemokratiet noe mer. Det er idéen om at det mest avgjørende i samfunnet ikke er staten eller politikken, men fellesskapet som opprettholdes av familier, trossamfunn, frivillighet og institusjoner. Verdier som ærlighet, anstendighet og personlig ansvar er med på å skape et godt samfunn for alle, der de små felleskapene står i sentrum.

Det er de kristne grunnverdiene som skal prege samfunnet vårt. Ikke fordi personlig tro skal styre politikken, men fordi kristendommen og vårt kristne menneskesyn har formet vår kultur og tradisjon gjennom 1000 år. Det er dette som samler oss. Det er dette som forener oss. Det er dette vi vil at samfunnet vårt skal bygges på – og det er i den retningen vi må gå!

Når man argumenterer for at KrF for første gang i historien skal bytte side, uten å ta velgerne med på råd, så hører jeg at et slikt sidebytte presenteres som et sentrumsalternativ. Jeg er ikke enig i den beskrivelsen. Arbeiderpartiet er ikke et sentrumsparti og har heller aldri selv definert seg som et sentrumsparti. Og på venstresiden har du SV. Vi må ikke undervurdere SVs makt dersom KrF går mot venstresiden. Jeg mener det er uklokt å overlate KrFs vippeposisjon på Stortinget til SV.

Fremskrittspartiet er heller ikke et sentrumsparti, og de står fjernt fra oss i saker som for eksempel innvandring, aktiv dødshjelp, alkoholpolitikk og bistand.

Regjeringsalternativene som nå skisseres er krevende å forklare ut fra det vi sa før valget.

Vi bør ikke felle en statsminister som har vist at hun forstår hva Kristelig Folkeparti er tuftet på. Nå må vi se den tredje vei.

I opposisjon har KrF fått store og mange gjennomslag.  Så kan man spørre seg: Hvorfor øker ikke oppslutningen om KrF? Hvorfor ligger vi så lavt? Hvorfor går det ikke bedre når gjennomslagene er så mange?

Jeg forstår at det er fristende å ta dramatiske grep nå. Jeg forstår at det er fristende å tenke at regjeringsdeltakelse representerer noe nytt, samme hva.  Til det vil jeg si: Ha is i magen. Det finnes en annen løsning.

Vår utfordring er ikke at vi har vært i opposisjon. Våre utfordringer løses ikke ved å velge regjering for enhver pris. Utfordringene forsvinner ikke ved å trekke et splittet parti inn i regjering nå.

Vår utfordring har vært at samarbeidsdebatten har stått i veien for sakene. Det er ikke politikken det er noe i veien med, men lammende diskusjoner om veivalg. Vi skal nå skape oppmerksomhet som opposisjonsparti om våre løsninger og våre politiske saker. Det er derfor må vi nå befeste vår posisjon. Det er derfor vi må ta en langt mer offensiv opposisjonsrolle.

Vi har vunnet seiere. Vi har vunnet mange seiere.  Men uenigheten om retningsvalg har lammet oss. 

Den tredje vei for KrF er å definere seg som et ikke-sosialistisk sentrumsparti uten å gå i regjering i denne perioden. En oppfyllelse av velgerløftet vi ga om samarbeid før valget, innebærer at vi fortsatt blir værende utenfor regjering nå.

En beslutning om å gå inn i en regjering med Arbeiderpartiet som lener seg mot SV vil være et historisk linjeskift vi ikke har spurt våre velgere om.

Heller ikke vil det å være en del av en regjering med FrP være i tråd med vårt velgerløfte. 

La oss befeste vår posisjon som et ikke-sosialistisk sentrumsparti i en aktiv opposisjonsrolle. På den måten kan vi legge all vår kraft i politiske gjennomslag. Resultatene skal vi vise frem med frimodighet og begeistring.

Vi må snakke opp våre seiere fremfor å snakke dem ned. Vi må skape en vinnerkultur der vi er stolte av gjennomslagene uten at samarbeidsspøkelse lammer oss. Det er det rommet vi må etablere!  Vi må ta en mer aktiv opposisjonsrolle, stødig og forutsigbar. Da kan vi bruke posisjonen vår. Da kan vi bygge profil. Vi gir ingen blankofullmakt til regjeringen. Og kommer det en sak hvor en alvorlig situasjon oppstår, da må vi selvsagt vurdere den på fritt grunnlag og kunne gå linja helt ut om nødvendig. Regjeringen skal kunne få vår støtte, men de skal vite at det koster.

 For, kjære venner:

Det er ikke høyresiden som engasjerer oss. Det er ikke venstresiden som engasjerer oss. Det er Kristelig Folkeparti som engasjerer oss.

Vi skal ikke ha et blått KrF. Vi skal ikke ha et rødt KrF. Det er et GULT KrF vi skal ha!  

Så sies det at den eneste muligheten er å gå i regjering nå. Nei, det finnes en mulighet til – og det er å samle partiet – fokusere på egen politikk og sørge for aktiv opposisjonsrolle i Stortinget på en helt annen måte enn det vi har gjort til nå. Vårt forslag er ikke mer av det samme. Vårt forslag er å samle KrF fremfor å skape mere splid. Vårt forslag legger til rette for at vi kan skape et robust KrF inn i en ny tid.

Storingsvalget i 2021 gir oss anledning til å være tydelige overfor velgerne. Da kan vi samle oss, uten at partiorganisasjonen får en følelse av overkjøring, splid og kaos. Uten at det skapes mistanker om hemmelige møter og påstander om manipulasjon. Da kan vi presentere tydelige budskap for velgerne. Det må vi gjøre i forkant av et valg, som er det naturlige tidspunktet.

Kjære KrF-ere.

Nå må vi samle partiet. Vi er ikke flere i dette partiet enn at vi trenger å ha alle med på laget. Og for å få enda flere med oss, må vi rendyrke vår maktposisjon i opposisjon. Da kan vi jobbe med det som samler oss, ikke det som splitter oss. Da kan vi jobbe med KrFs løsninger, ikke løpe etter de andre. Da kan vi sette dagsorden, ikke følge andres agenda. Med en slik løsning ser jeg optimistisk fram mot valget i 2021. Jeg tror vi da kan se et stolt KrF, som er tryggere på seg selv – hvor vi står og hvor vi skal. Takk!