– Jødene er en av de folkegruppene som gjennom historien har vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep. Nå er antisemittismen igjen økende, i Europa og i Norge, og KrF ønsker en handlingsplan.
KrF har foreslått en handlingsplan mot jødehat gjentatte ganger, første gang for fire år siden. Da var mange tvilsomme til behovet. Nå håper vi på bred tilslutning fra alle partier, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.
– I København, Paris, Brussel og Toulouse er jøder nylig blitt drept kun fordi de er jøder. Disse grufulle handlingene var det militante islamister som sto bak. Europeiske jøder opplever også en voksende antisemittisme i hverdagen – på skolen, på gata, ved jødiske institusjoner – og mange spør seg om de har en fremtid i Europa. Dette kan vi ikke stille oss likegyldige til, sier Syversen.
En rapport fra Pew Research Institute fra februar viser at jøder opplever trakassering i tre av fire europeiske land.
Jøde er vanlig skjellsord
– Jøde er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder. 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever mobbing minst to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn; blant jødiske barn er andelen hele 33,3 prosent – nesten ti ganger så høy. En av fem nordmenn støtter påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser», sier Syversen.
5 millioner årlig
– I de to budsjettforlikene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har KrF fått gjennomslag for å sette av 5 millioner kroner årlig til tiltak mot antisemittisme. Midlene har gått til holdningsskapende arbeid i skolen og styrking av Det jødiske museum i Oslo og Trondheim. Dette er positivt, men vi trenger en helhetlig handlingsplan, sier Syversen.
Fem forslag
KrF mener at kunnskap er nøkkelen til bedring, og fremmer nå fem konkrete forslag i Stortinget som ledd i en handlingsplan mot antisemittisme:
-Sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust i lærerutdanningen.
-Vurdere å opprette universitetsprofessorater i jødedom og antisemittisme, for å styrke lærerutdanningen på disse områdene.
-Læreplanen i grunnskole og videregående skole må omfatte forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk undervisning om antisemittisme og holocaust i relevante fag og bedre læringsmateriell som både vektlegger økt kunnskap og holdningsskapende arbeid.
-Bedre økonomiske støtteordninger slik at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skole får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire, uten å komme i konflikt med gratisprinsippet.
-Årlig markering av Holocaust-dagen på alle skoler.