– 82 år etter Krystallnatten hvor flere tusen synagoger ble brent, jødiske butikker plyndret og leiligheter eid av jøder rasert, oppleves antisemittisme som et alvorlig og økende problem, sier Hans Fredrik Grøvan.
Natt til tirsdag markerer vi at det er 82 år etter Krystallnatten hvor flere tusen synagoger ble brent, jødiske butikker plyndret og leiligheter eid av jøder rasert av nazistene. KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, forteller at han er bekymret for antisemittismen vi ser i dag.
– Den giften antisemittismen representerer lever i beste velgående. Hatet mot jøder er ikke avtagende, sier Grøvan.
Han viser til uttalelsene til Moshe Kantor, leder for European Jewish Congress, Moshe Kantor, som peker på at antisemittisme ikke lenge er «begrenset til ytre høyre, ytre venstre og radikal islam, det er blitt normalisert».
– Antall voldsepisoder og andre alvorlige handlinger rettet mot jøder verden over øker. Fysisk vold, trusler, vandalisme på privat eiendom og synagoger samt angrep mot gravplasser, monumenter og forsamlingslokaler er eksempler på slike hendelser, sier Grøvan.
Startet ikke med Hitler
Grøvan peker på at antisemittismen har eksistert i Europa siden tidlig i vår tidsregning. Hitler brakte den imidlertidig til nye høyder, forteller han.
– Han brukte den og misbrukte den for alt det var verdt. Allerede rett etter at han kom til makten i 1933, startet han med boikott av jødiske forretninger, sier Grøvan.
Han peker på at antisemittismen ble ikke utryddet etter avsløringene om de mange millionene av jøder som ble massakrert under 2. verdenskrig.
– Kunnskap om ett av de største overgrep i historien mot et folk skulle være nok for å sette en stopper for slike holdninger. Men historien har vist oss at slik har det ikke utviklet seg. Vi må igjen konstatere at årsakene til de antisemittiske hendelsene som stadig dukker opp i vårt opplyste samfunn er langt breiere enn krigshistorisk kunnskapsmangel.
Stikker dypere
Grøvan mener det fortsatte jødehatet stikker langt dypere enn kunnskapsmangel.
– Gamle stereotypier av forestillinger om jødene som mektige og truende mennesker som arbeidet systematisk for å overta verdensherredømmet har fått overleve gjennom flere tusen år. Når problemene tårnet seg opp for majoriteten, ble det jødene som fikk skylden og rammet av hatet. Vi så det under 2.verdenskrig hvor Hitler pekte på jødene sammen med andre minoritetsgrupper som det største hinderet for å dyrke fram den reine rasen. Vi ser det samme skjer når arbeidsledigheten stiger i flere europeiske land.
Viktig å huske
Budskapet «Aldri mer» som vi formidler under krystallnatten, mener Grøvan er mer relevant enn noen sinne.
– Dette budskapet fordmidler vi fordi vi registerer en betydelig økning i antisemittiske hendelser rundt om i verden. Behovet for å gjenta budskapet med en enda tydeligere stemme understreket den tyske presidenten Frank – Walter Steinmeier på årets Holacaust konferanse på følgende måte:
«Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi tyskere har lært av historien en gang for alle. Men jeg kan ikke si det når … jødiske barn blir spyttet på i skolegården … når grov antisemittisme er tildekket av antatt kritikk av israelsk politikk … når bare en tykk tredør hindrer en høyreorientert terrorist i å forårsake blodbad i en synagoge i byen Halle på Yom Kippur.»
– Når flertallet av europeiske jøder opplever en økning i antisemittisme i sitt land, og en fjerdedel av den franske befolkningen aldri har hørt om Holocaust, kan ikke ropet om «Aldri mer» stilne. Når meningsmålinger i USA viser at to tredjedeler av befolkningen ikke vet hva Auschwitz er, og 22 prosent aldri har hørt om ødeleggelsen av europeisk jødedom som startet under Krystallnatten, må vi bruke anledningen til å tenne faklene våre i kampen mot antisemittisme også i 2020, avslutter Grøvan.