Altfor mange barn vokser opp uten å få ta del i det fellesskapet det er å være med på en fritidsaktivitet. KrF vil at ingen barn skal falle utenfor, og har derfor lansert et fritidskort som skal bidra til at alle barn og unge får være med på en fritidsaktivitet
Over 100 000 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Et veldig viktig virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller er gjennom inkludering. Det vil KrF gjøre gjennom blant annet fritidsaktiviteter. Derfor har KrF i regjering startet utrullingen av et fritidskort som skal sørge for at alle barn og unge får delta i en fritidsaktivitet.
– Det er nettopp gjennom å se sammenhengen mellom inkludering og barnefattigdom vi kan bekjempe både årsakene til barnefattigdom og de negative konsekvensene for barna. Vi vil ikke ha et samfunn med klasseskiller, hvor noen barn blir holdt utenfor viktige sosiale arenaer der de kan oppleve mestring og samhold, sier partileder i KrF og barneminister Kjell Ingolf Ropstad.
Økonomiske barrierer skaper forskjeller mellom barn
Foreldrenes inntekt og utdanning har stor betydning for barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Mange foreldre har ikke råd til å sende barna sine på fotball, kor eller andre organiserte fritidsaktiviteter.
– Å ikke få være med på fritidsaktiviteter fordi mamma og pappa ikke har råd, er utrolig vondt for et barn. Derfor er tiltak som bidrar til å redusere de økonomiske barrierene til deltakelse enormt viktige. Her bidrar idretten og fritidsaktiviteter uvurderlig ved å gi barn like muligheter. En fritidsaktivitet gir et sted å høre til og er viktig for både inkludering og integrering blant de unge, sier Ropstad.
Innføringen av en fritidskortordning for alle barn og unge mellom 6 og 18 år var en viktig seier for KrF når partiet gikk inn i regjering. Kortet skal dekke deltakerutgifter til barns fritidsaktiviteter. Ifølge Ropstad ligger nøkkelen i fritidskortet i at barnet får dyrke de fritidsaktivitetene som de selv er interessert i.
– Fritidskortet er et velfungerende, effektivt og konkret tiltak for familiene som trenger det mest, sier han.
Prøveprosjektet er en suksess
Fra høsten 2021 får 92.000 barn i 24 kommuner prøve ut ordningen gjennom et pilotprosjekt. Tolv kommunene har deltatt så langt i år. Det har vært en suksess. Ordningen får skryt over hele landet.
– Vi ser flere idrettslag som allerede lykkes godt i dette arbeidet. Jeg har troa på fritidskortet og jeg har troa på idretten, sier Ropstad, som er glad for å være godt på vei til å gi et fritidskort til alle barn i Norge.
Det er grunnleggende urettferdig at familienes økonomiske situasjon skal definere barnas sosiale muligheter!
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Ropstad peker på at utfordringene til familier med lav eller ingen inntekt er ulike. Resultatet er likevel det samme: Det går hardest utover barna.
– Det er grunnleggende urettferdig at familienes økonomiske situasjon skal definere barnas sosiale muligheter.
KrF vil gi fritidskort til flere
KrF går til valg på en fortsatt utvidelse av fritidskortet. En nasjonal fritidskortordning vil ha positive effekter og skape et bredt engasjement for inkludering av barn og unge lokalt.
I dag dekker staten mellom 800 og 1000 kroner per barn i halvåret. KrF vil at alle landets kommuner skal få kortet, og at staten skal stå for 2500 kronene på kortet per barn. Så vil kommuner, gjerne i samarbeid med privat næringsliv, kunne “fylle på” kortet ytterligere.
– Vi gleder oss over hvert eneste barn der ute som nå skal kaste sin første ball i et håndballmål, oppleve fellesskapet i en garderobekultur for første gang, og få kjenne på kroppen følelsen av å mestre nye ting på nye arenaer, avslutter Ropstad.
Les mer om KrFs fritidskortløfte her: https://www.nrk.no/norge/krf-vil-at-staten-skal-bidra-med-2500-kroner-til-fritidskort-per-barn-1.15551061