En stortingsperiode der KrF har satt sitt tydelige stempel på fiskeripolitikken, ligger bak oss. Både i opposisjon og som regjeringsparti har vi bidratt til å sikre forutsigbarhet for fiskerinæringen.
For KrF har det alltid vært viktig å sikre at de lovfestede rammevilkårene for denne viktige distriktsnæringen ligger fast:
Bestemmelsene i havressursloven om at fiskeressursene tilhører fellesskapet og skal forvaltes på en måte som sikrer sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Deltakerlovens klare bestemmelser om at bare norske statsborgere som er aktive yrkesfiskere kan ha majoritetseierskap i fiskefartøy med tilhørende kvoter i lukkede fiskerier. Grunnprinsippet i fiskesalgslagsloven som sier at fiskerne gjennom sine salgslag har siste ord ved prisfastsettelse på fangstene. Gjennom de siste åtte årene har KrF vært en garantist for at disse svært viktige lovbestemmelsene ikke er blitt endret. Først som samarbeidsparti for Solberg-regjeringen, deretter som regjeringsparti der vi krevde at dette skulle nedfelles eksplisitt i Granavolden-plattformen. Det går vi også til valg på i 2021.
Våren 2019 la daværende fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (FrP) fram den såkalte kvotemeldingen, der det ble varslet endringer i systemet for kvoteordningene i de lukkede fiskeriene. Vi i KrF ga vår tilslutning til de fleste av disse endringene. Vi mener tiden nå er kommet for å gå bort fra hjemmelslengdeprinsippet i kystflåten og at flåtegruppene i kystflåten heretter skal inndeles etter faktisk lengde. Vi tror også det vil bidra til økt fleksibilitet når det opprettes en markedsplass for inn- og utleie av ledige kvoter. Videre ønsker KrF at ordningen med samfiske med seg selv i lukket gruppe under 11 meter avvikles over tid, fordi dette i realiteten har fungert som en skjult strukturering der en stor del av sjarkflåten ligger passiv i bøyene. Dette har i sin tur bidratt til en sterk økning i prising av kvoter i lukket gruppe under 11 meter, noe som gjør det stadig vanskeligere for unge fiskere å reise kapital for å kunne kjøpe eget fartøy og delta i lukkede fiskerier.
Samtidig advarte KrF mot at flere av de varslede grepene i kvotemeldingen ville skape usikkerhet og bidra til svekket forutsigbarhet i fiskerinæringen. Det gjaldt særlig forslaget om å inndra deler av kvotegrunnlaget ved tilbakefall av strukturkvoter for å opprette en statlig kvotebeholdning. Vi var derfor svært tilfreds med at nåværende fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen fra Høyre åpnet for dialog med regjeringspartienes stortingsgrupper om dette da kvotemeldingen kom til behandling i Stortinget våren 2020. Resultatet ble at regjeringen besluttet å ikke etablere en statlig kvotebeholdning. Det var helt i tråd med klare anbefalinger fra KrF da næringskomiteen behandlet meldingen.
Det er viktig for KrF å sende klare signaler om at forutsigbarhet for fiskerinæringen også vil ha høy prioritet for oss i kommende stortingsperiode. Et sentralt spørsmål som må få sin avklaring tidlig i perioden, er hvordan tilbakefall av strukturkvoter i de ulike flåtegruppene skal skje rent praktisk. Dette er avgjørende viktig ikke bare for fiskerne, men også for banker og finansinstitusjoner som er avhengige av stabile rammevilkår med tanke på kredittvurderinger og innvilgelse av lån.
Vi er glade for at fiskeri- og sjømatministeren har lagt opp til en bred og grundig høringsprosess, der særlig to problemstillinger står sentralt: For det første spørsmålet om både grunnkvoter og strukturkvoter skal legges til grunn ved fordeling av strukturkvoter når tidsbegrensningen opphører. For det andre spørsmålet om hvordan tilbakefall av strukturkvoter skal skje i kystflåten når faktisk lende blir eneste kriterium for fartøyenes gruppetilhørighet.
Denne høringsprosessen går nå sin gang, og som regjeringsparti ønsker KrF allerede nå å signalisere at vi vil legge avgjørende vekt på de signalene som kommer fra næringen selv. For oss framstår det å legge både grunnkvoter og strukturkvoter til grunn ved tilbakefall av strukturkvoter, som noe nær en status quo-løsning. Det tror vi ikke vil være i tråd med forventningene hos eiere av fiskefartøy som i begrenset grad har deltatt i struktureringsprosessen. Samtidig er det klart at eiere av fullstrukturerte fiskefartøy har tatt tunge investeringer og planlagt lønnsom drift ut fra en forventning om å beholde det meste av kvotegrunnlaget også etter tilbakefall. Når det gjelder prinsippene for tilbakefall av strukturkvoter i kystflåten, så er det for oss i KrF svært viktig å sikre at en varig løsning ikke innebærer en massiv forflytning av kvotegrunnlag fra de minste til større fartøyer. Det vil vi legge til grunn for arbeidet med å utarbeide et regelverk, men også her vil det være svært viktig for oss å lytte til signalene fra fiskerne og deres organisasjoner.