Flagget som samler oss

Vi mener det er riktig at felles nasjonale symboler vaier i skolegårdene, ikke symbolsaker som kan skape unødvendige skillelinjer blant barn og unge.

La oss heller samle oss om det norske flagget. Det representerer allerede verdiene vi står sammen om – frihet, menneskeverd, nestekjærlighet og vårt liberale demokrati.

Jonas Andersen Sayed, 1. kandidat for Rogaland KrF og Hadle Rasmus Bjuland, 2. kandidat for Rogaland KrF. Foto: Kontstali foto

Forrige helg vedtok KrFs landsmøte at de offentlige flaggstengene i skolen bør være forbeholdt det norske og samiske flagget, slik flaggloven var før 2021. Vi vil gjerne forklare bakgrunnen for forslaget.

La det ikke være noen tvil: KrF tar sterk avstand fra all diskriminering og hets

på grunnlag av legning eller kjønnsuttrykk. Det skal være trygt å være skeiv og trans i Norge. Samtidig må det være rom for ulike meninger om hvilke symboler som skal vaie på offentlige flaggstenger, uten at uenighet stemples som hat eller intoleranse. Det bidrar kun til enda mer polarisering og splittelse.

KrF har aldri foreslått å forby Pride eller regnbueflagget. Men vi må anerkjenne det åpenbare: regnbueflagget er politisk, og er – i tillegg til å være et symbol på mangfold og retten til å elske den man vil – for mange også nært knyttet en bevegelse som i dag fremmer politiske krav som surrogati, økt tilgang på kjønnsskiftebehandling og avskaffelse av sexkjøpsloven. Helt legitime politiske standpunkter, men på ingen måte samlende.

At slike flagg ikke skal flagges med, enten det er Pride-flagget eller andre politiske flagg, er også Stortingets linje for stortingsbygningen. Det er med andre ord ikke bare KrF som definerer Pride-flagget som en politisk markering, det gjør også Stortinget.

La oss heller samle oss om det norske flagget. Det representerer allerede verdiene vi står sammen om – frihet, menneskeverd, nestekjærlighet og vårt liberale demokrati. Foto av Marek Piwnicki: www.pexels.com

KrFs landsmøtevedtak er å ta tilbake den flaggloven vi hadde før 2021. Erfaringene viser at endringene har skapt uklarhet, uenighet og ulik praksis mellom kommuner.

Diskusjonene om flaggbruk flere steder har blitt mer polariserte.

Nå må mange skoleledere jevnlig ta stilling til hvorvidt det skal flagges med regnbueflagget eller andre politiske markeringer.

At denne diskusjonen engasjerer bredt, viser også en pågående avstemning hos VG.no, der i skrivende stund 46 prosent av nesten 80 000 respondenter svarer at de mener offentlige skoler ikke bør heise Pride-flagget.

Vi skal fortsette å kjempe kampen for menneskeverd for alle

– uavhengig av politisk ståsted, legning eller religion. Men vi mener det er riktig at felles nasjonale symboler vaier i skolegårdene, ikke symbolsaker som kan skape unødvendige skillelinjer blant barn og unge. La oss heller samle oss om det norske flagget. Det representerer allerede verdiene vi står sammen om – frihet, menneskeverd, nestekjærlighet og vårt liberale demokrati.