Det har vært en krevende og ekstraordinær budsjettbehandling. Til syvende og sist var det viljen til å finne en løsning som slo igjennom.
Jeg er tilfreds med at regjeringspartiene og samarbeidspartiene på lørdag kom frem til en enighet om budsjettet. Det har en egenverdi og gir stabilitet i vårt politiske system. Dette skal ikke undervurderes, det er bare å se det siste døgns begivenheter i andre land. Jeg har derfor et behov for å takke de som har bidratt: Selvsagt kolleger i regjeringspartiene og i Venstre. Stortingets president og administrasjon, vårt eget komitesekretariat og departementene. Men også opposisjonen som har markert utålmodighet, både i og utenfor salen, men aldri på en slik måte at man har sådd tvil om at man, uansett, ville få en løsning for landet.
Hvorfor ble disse forhandlingene så krevende?
Det er ingen tvil om at enhver regjering som kommer til Stortinget med ultimative krav, velger seg en utfordrende fremgangsmåte. Når en mindretallsregjering gjør det, er det i tillegg en parlamentarisk svært lite klok opptreden. Særlig blir det vanskelig når ultimatumet dreier seg om et saksfelt, i dette tilfelle klimasaken, der fire partier har avtalt på forhånd at her skal vi nå få til resultater sammen. Ikke hver for seg, men sammen! Ansvaret for den vanskelige budsjettsituasjonen må derfor regjeringen bære.
Da budsjettet ble lagt frem 6. oktober sa jeg at fra KrF ikke stiller med absolutter eller ultimatum. KrFs mål har hele tiden vært å få et budsjett som får klimagassutslippene betydelig ned. Det har vi etter mye og krevende arbeid fått til. For det ikke-sosialistiske samarbeidet har vi nok hatt mer oppløftende dager enn de siste, men det er jo et viktig Pauli ord som sier:
Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som ligger foran.
Noen erfaringer tar nok likevel med oss på veien.
Vekst i næringslivet og krafttak for klimaet
Klima- og miljøsiden av budsjettet er offensiv:
- endring av engangsavgiften som premierer de miljøvennlige bilene
- bedre avskrivningssatser for nullutslippsbiler
- økt vrakpant
- sterk satsing på jernbane og kollektivtrafikken ellers
- prioritering av det klassiske naturvernet
- opprettelse av et CO2 fond for næringslivet.
Budsjettet generelt er tilpasset en skjør økonomisk oppgang i landet. Ledigheten er fortsatt for høy, særlig i enkelte fylker. Derfor er det riktig å fortsette med særskilte aktivitetstilskudd til kommuner der ledigheten er høy på Sør- og Vestlandet. Vi styrker innovasjon i forliket, lærlingtilskuddet øker og skatteforliket følges opp med redusert bedriftsskatt og en lettelse i formueskatten på den arbeidende kapital, men ikke privatuttaket. Alt dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser og næringsliv.
Barna og familiene først!
For KrF er ikke familien en produksjonsenhet. Familien er en grunnstein i samfunnet som ikke kan erstattes. Vår familiepolitikk bygger på tillit til foreldrene og deres valg for seg og sine. Derfor mener vi at valgfrihet er riktig og nødvendig. Vi styrker kontantstøtten og vi øker bemanningen i barnehagene.
I eliten er ikke kontantstøtten noen vinner, men befolkningen ser verdien av den. Om lag 60% tar ut kontantstøtte i deler av perioden den gjelder for og det er altså når barna er mellom ett og to år. Dessuten er det nå nesten ¼ menn som tar ut støtten. Engangsstøtten økes med 25%, et løft som er historisk.
En skolepolitikk som ser de mest sårbare elevene
Tidlig innsats i skolen har vært en kjernesak for KrF denne perioden. Vi har gjennom hvert budsjett sørget for flere lærere i 1. – 4 klasse. Det siste løpet tar vi nå og med det har vi i snitt sørget for at det kan være to lærere i hver klasse på disse trinnene. Det gir mer tid til hvert enkelt barn og en mer tilpasset undervisning. Det store frafallet vi har i videregående vil vi forhåpentligvis se en nedgang i om noen år.
Flere viktige KrF-gjennomslag
Kirken står overfor en ny situasjon fra 1/1-17. Med forliket vil vi sikre en god drift når Kirken nå skal skrive et nytt kapittel.
Vi oppfyller også bistandsmålet på 1%, det er en viktig seier på vegne av verdens fattige.
En god distriktspolitikk har alltid kjennetegnet KrF. Gjennom forliket styrkes distriktene. Ny satsing på bioøkonomi, midler til næringsutvikling og økt kraft i bredbåndsutbyggingen er gode eksempler.
Minstepensjonen til enslige alderspensjonister øker med 4000. Det er en av de grupper i samfunnet som har svakest levekår. KrF har nå løftet denne gruppen med 8000 ekstra på to år!
De mest utsatte barna: Stans vold mot barn!
Til slutt vil jeg særlig trekke frem et område som har ligget KrF tungt på hjertet i disse budsjettforhandlingene: barns trygghet. Vi har visst at altfor mange barn blir utsatt for de groveste overgrep, ja i den siste «dark-room» saken har vi sett voksne som tom planlegger overgrep på egne barn som ikke er født engang. Mørketallene er store, altfor store, og vi plikter å styrke barns trygghet og rettssikkerhet. Jeg er glad for den enstemmighet vi fikk i Stortinget da KrFs representantforslag om en handlingsplan for barns trygghet ble behandlet tidligere i år. Nå følger vi opp i budsjettforliket med støtte til viktige tiltak og tilbud for disse barna:
– Statens barnehus
– Flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn
– Kripos
– Alternativ til vold
– Stine Sofie-senteret
– Barnevern og familievernet
– Øremerkede penger til skolehelsetjenesten og helsestasjonene
– Medisinske undersøkelser
– Behandlingstilbud til unge overgripere.
Vi brenner for å få gjort noe for de mest sårbare barna og vi har latt oss inspirere av nobelprisvinneren i litteratur, chilenske Gabriela Mistral:
«Til barnet kan vi ikke si: «I morgen…»
Barnets navn er: «I dag».»
NB: Sjekkes mot fremføring