Fjorårets nobelprisvinner var Etiopias statsminister, Abiy Ahmed. De siste 12 månedene har utfordringene stått i kø for lederen som sikret en fredsavtale med Eritrea og innførte en rekke demokratiske reformer i 2018.
Hovedutfordringen er at ikke alle er enige med Ahmeds prosjekt om å danne en felles etiopisk identitet for de 80+ nasjonalitetene som bor i landet. Noen frykter at deres egen kultur vil bli undertrykket som følge av denne prosessen.
Nasjonalistiske krefter i landet utnytter denne frykten og spiller på etniske motsetninger – noe som har ført til at situasjonen de siste månedene har vært mer anspent enn noen gang.
Hvorfor det er viktig: Etiopia var lenge en øy av stabilitet i det konfliktfylte Afrikas Horn. Før Ahmed kom til makten var de etniske motsetningene noe undertrykket av det forrige regimet. Til tross for at mange ønsket demokratiet velkommen i 2018 med mer åpenhet, en fri presse og et sterk sivilt samfunn, har åpningen ført med seg store utfordringer.
Som Afrikas nest mest befolkede land med 114 millioner innbyggere, er det avgjørende at Etiopia består den demokratiske testen for å vise flere land i regionen at det ikke er gitt at Afrikas Horn skal forbli autoritært.
Hva gjør KrF?
- KrF er i oppstartsfasen med et prosjekt som sikter på å forbedre representasjonen av unge kvinner og menn i politiske partier i Etiopia.
- Som første del av prosjektet leder KrF et forskningsprosjekt i samarbeid med National Democratic Institute i Etiopia og Kristendemokratisk Internasjonellt Center i Sverige. Forskningsprosjektet skal finne ut hvilke hindringer kvinner og ungdom møter når de deltar i politiske aktiviteter i Etiopia.