De siste månedene har KrFs stortingsrepresentant i næringskomiteen, Line Henriette Hjemdal, jobbet iherdig for å sikre et bredt flertall om nye rammer for oppdrettsnæringen. Resultatet var noe så sjeldent som at en samlet næringskomité nå stiller seg bak innstillingen fra komiteen.
Hun har vært saksordfører for regjeringens «Havbruksmelding», noe som betyr at det har vært hennes oppgave å lede behandlingen av saken i Stortinget. Alle partier fra Ap til Frp står nå sammen om den nye havbrukspolitikken i Norge.
– Det har vært en krevende prosess, men det har vært avgjørende for meg at næringen skal få forutsigbare rammevilkår. Oppdrettsnæringen er en svært viktig næring for Norge, og mange peker på den som en av næringene som skal ta over etter oljen. Da er det viktig å sikre forutsigbare rammevilkår som legger til rette for vekst, slik at det blir attraktivt å investere i norsk oppdrettsnæring, sier Hjemdal.
En god dag for miljøvennlig oppdrettsnæring
For å sikre en bedre forvaltning av oppdrettsnæringen, skal det opprettes produksjonsområder langs kysten i Norge. En oppdretter får kun vekst om miljøavtrykket i området han operer i er lavt. Dette skal måles i dødelighet på villfisk. Dersom få villfisk dør, kan det gis rom for vekst. Dersom mange villfisk dør, skal det bli nedtrekk i produksjonen.
– En slik modell er viktig for å sikre at det er miljøet som setter premissene for oppdrettsnæringen. Lenge har vi vurdert hver oppdretter for seg, uten å ta inn over oss det totale miljøavtrykket fra næringen. I dag snur vi på det, og lar det totale miljøavtrykket bestemme veksten for den enkelte oppdretter.
Den viktigste forutsetningen for vekst i oppdrettsnæringen er at den holder seg innenfor et akseptabelt miljøavtrykk. Da er det særlig tre utfordringer som står på agendaen: Rømming, lakselus og resistens mot lakselusmedikamenter.
– Dette er en god dag for alle som er interessert i miljøvennlig oppdrettsnæring. Vi stiller strenge krav for oppdrettsnæringen når det gjelder dødelighet som følge av lus. I tillegg innfører vi en nullvisjon på både rømming av oppdrettsfisk og resistens hos lakselus. Vi ber også regjeringen utarbeide en strategi mot rømming og en handlingsplan mot resistens hos lakselus. Dette er et viktig grep for å lette miljøavtrykket til næringen, sier Hjemdal
Kommunene skal få mer
I dag får kommunene en andel av vederlaget oppdrettere betaler for å få nye konsesjoner eller vekst på eksisterende konsesjoner. Av nye konsesjoner får kommunene 40 % av vederlaget, og når det gjelder vekst på eksisterende får kommunene 50 %. Pengene går til den kommunen som huser den oppdretteren som har betalt vederlaget. Resten går til staten.
I dag slår Stortinget fast at kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 % både av vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende konsesjoner. Inntektene skal fordeles gjennom et fond, og fordeles til alle kommuner som har oppdrettsvirksomhet.
– Med en så markant økning i kommunenes andel, vil vi stimulere kommunene til å satse på oppdrettsnæringen. Og ved at vi fordeler pengene til alle kommunene, gjennom et fond, går vi vekk fra «Lotto»-løsningen vi har i dag, der én kommune får store inntekter fra vederlaget, mens andre kommuner står uten inntekt. Dette vil også gi større forutsigbarhet for kommunene, sier Hjemdal.
Forskning og innovasjon skal styrkes
I tillegg slår komiteen fast at satsingen på forskning, innovasjon og utvikling av nye teknologier skal strykes. Det gjelder både den statlige og private innsatsen.
– Jeg er glad for at det er slått fast at både den statlige og private innsatsen på forskning, innovasjon og utvikling knyttet til havbruk skal styrkes. Det er innovasjon som gjør næringen bærekraftig, og bærekraftig drift er en viktig forutsetning for vekst. Forskning og utvikling gjør at vi minsker miljøavtrykket til næringen på eksisterende områder, i tillegg til at det gjør at vi kan ta i bruk nye områder som er mer skånsomme for det marine miljøet, avslutter Hjemdal.
Hovedgrep i dagens enighet:
– Det skal opprettes produksjonsområder som justerer veksten i oppdrettsnæringen. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med dette.
– Det skal utarbeides en handlingsplan mot resistens hos lakselus
– Det skal utarbeides en strategi mot rømming av oppdrettsfisk
– 80 % av vederlaget skal tilfalle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet
– Fordelingen av vederlaget skal gå til alle kommuner med oppdrettsvirksomhet, og skal gjøres gjennom et oppdrettsfond
– Nye konsesjoner skal tildeles ved en kombinasjon av fastpris og auksjon. Vekst skal tildeles ved fastpris.
– Forskning og utvikling skal styrkes, både den private og den statlige.
– Det skal ikke lenger søkes dispensasjon for produksjon av postsmolt opp til 1 kg
Felles pressemelding:
Pressemelding fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
Stortingsmelding om en forutsigbar og bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til produksjonsområder og en modell der veksten er basert på miljømessig bærekraftsindikatorer. Det eksisterende tildelingsregimet fortsetter frem til ny modell er på plass.
Stortingets næringskomité har i dag avgitt sin innstilling knyttet til regjeringens havbruksmelding – Stortingsmelding nr. 16 (2014-2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett.
- Næringskomitéen peker på at et system med områdeforvaltning er nødvendig, og at det må jobbes videre med å utarbeide forslag til slike produksjonsområder.
- Komitéen støtter tanken om at veksten skal være basert på indikatorer, og at det i første omgang er lusenivået som er indikator for vekst.
- Komitéens flertall mener det er for mange usikre forhold til at den foreslåtte modellen kan etableres nå, og ber om mer kunnskap.
- Komitéen ber om at det utarbeides en strategi mot rømming.
Næringskomitéen har i større grad enn regjeringen hatt fokus på at prismekanismen som velges for aktørenes kjøp av veksttillatelser legger til rette for et mangfoldig aktørbilde i næringen. Komitéen har kommet frem til at en større bruk av fastpris enn det regjeringen foreslo er hensiktsmessig.
Komitéen er enig med regjeringen i at havbrukskommunene skal få en større del av vederlagene for nye konsesjoner og vekst i oppdrettsnæringen. Komitéen mener kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 pst. av vederlagene, mens det resterende tilfaller staten. Inntektene som tilfaller kommunene skal fordeles gjennom et oppdrettsfond. Komitéen ber regjeringen legge frem forslag om innretning på et slikt fond i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.
– Jeg er glad for at en samlet næringskomité støtter hovedlinjene i regjeringens foreslåtte nye modell for regulering av miljømessig bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Meldingen muliggjør en forutsigbar og bærekraftig vekst for en av våre fremste kompetansenæringer. Nå kan sjømatklyngen ta den globale rollen et visjonært utviklingsoptimistisk Norge ønsker, sier Frank Bakke-Jensen, fiskeripolitisk talsperson i Høyre.
– Dette er en god dag for alle som er interessert i miljøvennlig oppdrettsnæring. Det er viktig at Stortinget i dag slår fast at vi har nullvisjon på både rømming av oppdrettsfisk og resistens hos lakselus. Vi ser dette som to av de største utfordringene når det gjelder miljøavtrykket fra næringen. Derfor mener vi at det skal utarbeides en strategi mot rømming og en handlingsplan mot resistens hos lakselus. Dette er et viktig grep for å lette miljøavtrykket til næringen, sier Line Henriette Hjemdal, saksordfører og næringspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti.
Fiskeripolitisk talsperson i FrP, Øyvind Korsberg, uttrykker tilfredshet med at komiteen har kommet frem til en bred enighet om det som omtales som den viktigste miljøindikatoren for fremtidig bærekraft i meldingen. Før produksjonsområder kan defineres skal det innhentes mer kunnskap om lakselus, naturlige variasjoner og deres påvirkning på vill laks.
– Det har gjennom behandlingen kommet tydelig frem at det er krevende å sette to streker under bærekraftskriteriene for fremtiden på nåværende tidspunkt. Det hersker så vidt mye tvil i fagmiljøene om lakselusens påvirkning, blant annet på vill laks. Jeg er derfor godt fornøyd med at det er bred enighet om viktigheten av å få mer forskning og kunnskap på lakselus, sier Korsberg.
– Vi er glad for at det er slått fast at både den statlige og private innsatsen på forskning, innovasjon og utvikling knyttet til havbruk skal styrkes. Det er innovasjon som gjør næringen bærekraftig, og bærekraftig drift er en viktig forutsetning for vekst. Forskning og utvikling gjør at vi minsker miljøavtrykket til næringen på eksisterende områder, i tillegg til at det gjør at vi kan ta i bruk nye områder som er mer skånsomme for det marine miljøet, legger Hjemdal til.
– Vi har funnet en god balanse mellom vekst for næringen og hensynet til miljø- og villaksinteressene. Komiteens opplegg sørger i større grad for å ivareta at vi også i fremtiden skal ha et mangfold av aktører i oppdrettsnæringen, sier næringskomitéens leder Geir Pollestad fra Senterpartiet.
– For Arbeiderpartiet er det viktig å bruke mulighetene havet gir til verdiskaping. Det er en styrke at et bredt politisk flertall støtter tanken på hvordan fremtidig bærekraftig vekst skal skje, og at visjonene i bærekraftstrategien ligger fast. Jeg er spesielt glad for at kunnskapsbank skal på plass, at flere fagmiljøer skal inn i bildet og at dette skjer i tett dialog med næringen selv, sier fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingrid Heggø.
– I Venstre er vi svært fornøyd med at det nå blir en større andel av inntektene som skal tilfalle kommunene som har oppdrettsvirksomhet. I Venstre er vi opptatt av å ivareta kommunens økonomi, økt syssel- og bosetting langs kysten, næringens vekstpotensial og ikke minst å legge til rette for å ivareta miljøet. Skal vi både ha bedre håndtering av miljøutfordringene og vekst i oppdrettsnæringen, må vi ha positive kommuner og mer lokalt forankret samarbeid mellom næringen og myndighetene, sier Pål Farstad, Venstres næringspolitiske talsperson.