Et statsbudsjett med tydelig KrF-avtrykk!

Økt barnetrygd, midler til å bekjempe ensomhet blant eldre og fritidskort til langt flere barn er blant de mange gjennomslagene KrF har sørget for i statsbudsjettet for 2021. – Jeg er stolt av å legge frem et statsbudsjett med tydelig KrF-avtrykk, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Partileder og barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Astrid-Therese Theisen
Partileder og barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Astrid-Therese Theisen

Regjeringen har i dag lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Budsjettet skal ta Norge ut av koronakrisen, det skal sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten. Samtidig svarer det på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere. 

Et budsjett for barn og familier

KrF i regjering har sørget for viktige satsinger på familie og barn. Barnetrygden økes med ytterligere 3600 kr for barn fra 0-6 år. Det betyr at KrF har sørget for en økning på 7200 kr årlig for denne gruppen! For barn og unge mellom 6-18 år ligger det inne 180 millioner kroner til fritidskort til flere barn – det er 120 millioner mer enn i 2020!

– Dette er viktige seire i arbeidet mot barnefattigdom og for å forhindre at barn og unde blir stående utenfor, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Dette er viktige seire i arbeidet mot barnefattigdom og for å forhindre at barn og unde blir stående utenfor

Det å bli foreldre er tidvis vanskelig for de aller fleste, men for noen er det ekstra krevende. Derfor kommer det nå 45 millioner kroner til programmet Familie for første gang – et program som skal hjelpe sårbare førstegangsfødende før fødsel og barnas første leveår. Dette har til nå vært et prøveprosjekt. 

– Jeg har møtt flere av kvinnene som har deltatt i prosjektet, og jeg er stolt over å kunne utvide tilbudet ved å gå over fra prøveprosjekt til permanent tilbud, sier familieministeren.

Noe annet som kan gjøre det å få barn vanskeligere for noen enn andre, er økonomi. Dersom du ikke har opptjent rett til foreldrepenger får du en såkalt engangsstønad – en engangsutbetaling. Det er dyrt å få barn, og vi vet at en betydelig andelen av de som tar abort oppgir økonomi som grunnen til det. Nå sørger KrF for å nok en gang øke engangsstønaden for å styrke økonomien til de kommende foreldrene som trenger det mest. Stønaden økes fra 84 720 kroner til 90 300. Til sammenligning var den i 2013 på 35 263 kroner. KrF har altså de siste syv årene fremforhandlet en kraftig økning av engangsstønaden. 

– Dette er kjempeviktig for alle de familiene som ikke har opparbeidede rettigheter og ofte dårligere økonomi. KrF har jobbet hardt for denne gruppen i lang tid, og derfor er det gledelig å kunne fortelle at engangsstønaden øker nok en gang, sier Kjell Ingolf Ropstad. 

Et budsjett for eldre

Korona-pandemien har vært spesielt krevende for de som allerede er mest sårbare. Eldre forteller at de har følt seg ensomme og isolerte. KrF har fått gjennomslag for 60 millioner kroner for å motarbeide ensomhet og isolasjon blant eldre under pandemien. 

– Jeg hører fortellinger om folk som er mer bekymret for ensomhet enn de er for viruset. Det er forferdelige historier. Midt oppi dette er aktivitetstilbud, matvaner og avlastning for eldre som bor hjemme svært viktig. For eksempel har pårørende ektefeller en stor oppgave, men får ikke alltid den hjelpen de trenger, sier Ropstad, og fortsetter: 

– Til tross for strenge smitteverntiltak er det mange aktiviteter som er mulig å gjøre. Men det blir en ekstra belastning fordi det er mer styr og det koster mer penger for institusjonene og kommunene. Derfor vil vi legge til rette for at det er flere folk kan bidra gjennom disse ordningene.

Mennesker som har behov for assistanse i det daglige skal være trygge på at de får et godt og verdig tilbud når de trenger det. Derfor vil regjeringen bevilge penger til heldøgns omsorgsplasser til mennesker som har behov omsorg, og foreslår å bygge og rehabilitere om lag 1000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger neste år.

Et budsjett for menneskeverd 

KrF ønsker at kvinner som venter barn som har fått påvist Dows syndrom eller andre diagnoser skal få besøke en familie som har gjennomgått det samme og har valgt å beholde barnet. Gravide som får beskjed om at det er noe annerledes med barnet sitt får ofte bare kunnskap om de genetiske og medisinske aspektene – og ofte de ytterste konsekvensene som kan oppstå. Da kan det være godt å snakke med en familie som har erfaring, å kunne få råd og stille spørsmål. Slike samtaler får kommende foreldre altfor sjeldent med en lege. Derfor går regjeringen nå i gang med å lage en kontaktfamilieordning som det gis 30 millioner for å lage, slik at alle som får vite at barnet har en diagnose skal få tilbud om å snakke med en slik familie. Dette skal være et tilbud både før beslutningen om å beholde barnet er tatt og lengre tid ut i svangerskapet. 

Dette budsjettet setter virkelig menneskeverdet på dagsorden. Et annet eksempel på det er at det nå gis 170 millioner for å bekjempe psykisk uhelse blant barn og unge. 

Dette budsjettet setter virkelig menneskeverdet på dagsorden.

– Dessverre ser vi at det er en økning i antall barn og unge som har utfordringer, og det er for mange som venter for lenge med å be om hjelp, sier Kjell Ingolf Ropstad, og fortsetter: 

– Det å ha en tidlig innsats, og kunne gi hjelp første gang et barn eller en ungdom blir psykisk syk, kan endre barnets liv for resten av livet.

I samfunnet vårt faller noen utenfor det fellesskapet som er arbeidsfellesskapet. For KrF er det viktig å inkludere flere og gi mulighet til å jobbe. Derfor har partiet nå sørget for 300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

– Arbeid gjør frisk, og det betyr så mye for oss alle. Man får kollegaer og blir inkludert i samfunnet på en annen måte. Så må vi også legge til rette for dem som er uføre og ikke kan arbeide så de skal ha et meningsfullt liv uten arbeid, sier han.

Et budsjett for klimaet og verden

Regjeringen sørger nå for tidenes klimasatsing gjennom karbonfangst og –lagring det vil si å fange, transportere og lagre CO2 fra industrier der det ikke finnes andre alternativer til å minske utslippene. Ett eksempel er sementproduksjonen, som står for om lag 7 prosent av de globale CO2-utslippene.  Potensielt sett kan 50 millioner tonn CO2 per år håndteres, noe som tilsvarer årlige utslipp fra 12,5 millioner biler.

– Dette er det største klimatiltaket i norsk industri noensinne, som ikke bare vil hjelpe oss med å nå klimamålene våre men som også vil gi næringsutvikling og flere grønne arbeidsplasser, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Dette er det største klimatiltaket i norsk industri noensinne

Men regjeringen har og sikret andre viktige klimatiltak, blant annet har det blitt bevilget over 32 milliarder kroner til jernbane. 

Det som ble en krise i Norge, ble en katastrofe i verden. KrF er garantisten for at vi bidrar i verden og gir en prosent av BNI til bistand. Det betyr altså at for hver 100 kroner Norge bruker, gir vi 1 til bistand. Det har vi sørget for også i år.

Hele statsbudsjettet kan du finne her: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/id2741050/