Torske-gener er ikke kartlagt slik som villaksens gener. Man vet ikke i hvilken grad den enkelte fjord har sin torskefamilie. Og, dette er ikke gjort for noen av de andre fiskeslagene heller.
Man vet at torsken innerst i fjordene er genetisk forskjellig fra Skagerak torsken. Disse møtes i skjærgården, gyter med og om hverandre. De utveksler gener. Fjordtorsken har genetiske egenskaper som gjør den bedre i stand til å leve inne i fjordene.
Vi har ikke funnet noe klart svar på om fjordtorsken beskattes av reketråling i Nordsjøen. Hvis den ikke gjør det, er det vanskelig å si at reketråling er hovedårsaken til at fjordtorsken blir borte. I hvilken grad er reketråling årsak til at fiske blir borte? Dette er et sentralt spørsmål i debatten.
Vitenskapelige grunnlag: Rebekah Oomen er forsker ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Department of Biosciences, University of Oslo. Hun er også tilknyttet Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen. Hun er spesialist på genetikk og forsker på «torskegenetikk». Vi har fått god informasjon om tematikken fra henne.
Vår vurdering så langt? Det er et stort behov på forskning på fiskegenetikk for å forstå hvordan ulike vernetiltak kan ha innvirkning på de forskjellige fiskestammene.
Skagerak er nesten tom for fisk. Hvorfor?
Skagerak og tilhørende fjorder var en gang et sted som bugnet av torsk, lyr, hvitting, sild og brisling.
I dag er fjorden nesten tom for fisk. Alle arter torskefisk i indre Skagerrak er redusert med hele 86 % de siste hundre årene, og det rike silde- og brisling fisket i fjorden er borte eller redusert til en brøkdel.
Dette er en miljøkatastrofe av dimensjoner som til nå har fått begrenset oppmerksomhet. Vestfold og Telemark KrF vil ha økt fokus på problemstillingen. Vi mener at det er store kunnskapshull og at det er nødvendig med betydelig mer midler til forskning for at nødvendige og effektive tiltak skal kunne iverksettes.
For Fiskeripolitisk utvalg Vestfold og Telemark KrF
Thomas R Thomassen