«En god jul handler om å skape rom for hverandre»

God jul sier vi til hverandre. Men hva er egentlig en god jul? Julen er en tid der alt blir sterkere. Det gode blir enda bedre, og det vonde blir enda mer sårt. 

NRK skrev for litt siden om småbarnsforeldre som sliter med å takle livet i førjulstiden. «Det største stresset er alle forventningene fra folk rundt», sier en overveldet småbarnsmor. Med små barn, full jobb, juleavslutninger og X antall julebord – kan det ta pusten fra en.  

For andre blir julen øredøvende stille og en vond påminner om telefonen som ikke ringer og besøket som ikke kommer. Ensomhet er en av vår tids utfordringer. De unge og de eldre er de mest utsatte. Og i julen blir det så synlig og forsterket. 

Det blir så stor avstand mellom forventningene som blir skapt til julen – og den virkeligheten som mange opplever. Høytider kan fort bli bunntider når livet ikke strekker til. Bekymringer, stress, sykdom og ensomhet kan lett gjøre julegleden om til julefrykten.

Så hva er da en «god jul»? 

Er det en ting denne pandemien viser oss så er det verdien av mer tid sammen. En god jul er når vi får være sammen med de vi er glad i.

En god jul skaper vi når vi gir litt av vår tid til de som har altfor mye tid alene. En god jul er når vi er mer opptatt av å se hverandre enn rotet vi ikke rakk å rydde.

For meg handler en god jul om å skape rom. Tid med venner og familie – og skape rom for de som ikke har. At det alltid skal være plass til en til rundt bordet. 

Når vi nå går mot jul, går tankene mine til alle de som jobber i et belastet helsevesen. De som skal jobbe julaften, de som skal jobbe gjennom romjulen. 

Pandemien har krevd alt av disse. I starten av pandemien gav vi alt i en felles dugnad, nå vet jeg at reservelageret er brukt opp hos mange ansatte i helsevesenet. 

Sykepleiere er slitne og fortvilet. Vi har fått alt de har og mer.Vi trenger flere sykepleiere i landet vårt. Men vi trenger også å gi de vi allerede har en stor takk, ikke bare i ord, men i skikkelig annerkjennelse for den jobben de gjør sånn at det går an å fortsette i den.

For mange barn er jula årets høydepunkt. Spenningen, den udelte gleden, forventningen. Samtidig er det slik at nesten en halv million barn i Norge er i familier hvor minst én av foreldrene har en psykiske lidelse eller et rusmiddelproblem. 

Da kan jula også bli en vanskelig høytid. Jeg vokste opp med en mor som var psykisk syk. Om julen ble god var avhengig av formen til mor. Det gjorde at jeg tok mye ansvar tidlig hjemme. Mors sykdom var noe som berørte alle – spesielt i julen.  Mange barn må ta et ansvar for noe som ikke er deres feil. En god jul handler om at barn får være barn. En god jul handler om ikke å være redd for at mamma og pappa drikker for mye. En god jul handler om å kjenne seg trygg – mer enn hvor høy gavestabelen er. 

En god høytid skaper vi når vi ser utover oss selv, og gjør noe for de som trenger det aller mest.  

Julefortellingen handler om et barn som blir født og et lys av håp for verden som blir tent. 

Men den samme fortellingen handler også om en liten familie – med et nyfødt barn – som må legge på flukt. I dag vet vi at det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Mer enn 80 millioner mennesker er borte fra hjemmene sine. Julens budskap minner oss om solidaritet. Julens protestvise «Deilig er jorden» minner oss om at vi ikke må få nok med oss selv. 

Ja, vi skal glede oss over det vi har – samtidig som vi strekker ut til de som ikke har. 

To ord oppsummerer hele julens gode budskap: Frykt ikke! Det er gode ord å ta med seg når vi igjen går en usikker tid i møte. Pandemien er ikke over, men vi skal komme oss gjennom. Sammen. En god jul handler om håp og lys – og rom for flere. Vi tenner lys fordi lyset alltid er sterkere enn mørket. Vi tenner lys for alle de som lengter etter fellesskap, fred og frihet. Vi tenner lys for alle de som er engstelige og bekymret. 

Vi tenner lys fordi julens budskap er: Størst av alt er kjærligheten. 

Riktig god jul!