Endringene i klimaet er kritiske for oss alle, men for verdens fattigste er det katastrofalt. Klimaendringene driver allerede mennesker på flukt, og kommer til å sende mange flere mennesker ut i fattigdom og på flukt.
– Det er de fattigste i verden som lider mest av våre klimautslipp. Det er blodig urettferdig at de blir straffet for de feilene vi har gjort. Der det er tørt blir det enda mer tørke, og der det er mye regn blir det mer regn. Det ødelegger avlinger, gjør det umulig å drive landbruk og tjene til livets opphold. Det gjør det nesten umulig å leve, sier Kjell Ingolf Ropstad.
Mange mennesker vil bli tvunget på flukt hvis vi ikke når klimamålene. Havet kan stige så mye at hjemstedene deres rett og slett vil forsvinne i havet. Noen steder merkes havnivåstigningen allerede, som på stillehavsøya Tuvalu. Dagen da alle må forlate øya for godt kan komme raskere enn noen tidligere har forestilt seg.
Ekstreme værsvingninger i Øst-Afrika har også lagt grunnlaget for enorme svermer med ørkengresshopper, som ødelegger avlinger og truer matforsyningen for både mennesker og dyr.
En varslet flyktningkrise
Klimaendringene er ikke bare en klimakrise, det er i tillegg en varslet flyktningkrise, forteller Ropstad.
– I følge IDMC ble om lag 24 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem i 2019 på grunn av klimarelaterte katastrofer. Dette er først og fremst en tragedie for menneskene det gjelder og landene hvor det skjer, men kan berøre nabolandene og føre til migrasjon mot europeiske land. Gjennom et internasjonalt samarbeid må vi bidra til mer klimarobust landbruk og mer klimatilpasset matproduksjon, slik at sårbare grupper og samfunn kan bli bedre rustet til å møte den neste tørken, flommen eller syklonen, fortsetter han.
Klimapolitikk er utviklingspolitikk
FNs klimapanel (IPCC) la nylig fram sin sjette hovedrapport, som nok en gang synliggjør alvoret i klimaendringene. Den viser at klimaendringer ikke er fremtid, det er nåtid.
– Rapporten gjør meg alvorlig bekymret. De valgene vi tar nå vil ha stor betydning for hva slags utfordringer våre barn og barnebarn vil stå i, og hvor hardt de aller fattigste vil rammes av klimaendringene. Derfor er vår klimainnsats først og fremst et verdivalg. KrF mener at klimapolitikk er utviklingspolitikk. Dette skiller oss fra de andre partiene, sier Ropstad.
For KrF handler det om at vi har et ansvar for å ta vare på jorda, for de som kommer etter oss, men ikke minst for de som taper mest på klimaendringene. Både i tiden som forliksparti med regjeringen og i tiden etter KrF gikk inn i regjering, har KrF sikret fortsatt en prosent av BNI til bistand.
–Mye av denne bistanden går til klimatilpasning og klimafinansiering i de områdene av verden hvor klimaendringene rammer aller hardest. Når regntiden blir uforutsigbar eller kanskje ikke kommer det året, rammer det matproduksjonen hardt. Klimaendringene utgjør en stor trussel mot matsikkerhet. Det er helt avgjørende å se dette i sammenheng, fortsetter Ropstad.
KrFs utviklingspolitikk i praksis
Norges sikkerhet og den globale sikkerheten henger uløselig sammen. Derfor er Norges utviklingspolitiske innsats, med KrFs Dag Inge Ulstein i spissen, er en tydelig del av utenrikspolitikken.
Sommeren 2021 lanserte regjeringen et eget klimainvesteringsfond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland, med et mål om å bidra til å redusere globale klimagassutslipp og motvirke bruken av kull som energikilde.
–Klimainvesteringsfondet var et solid KrF-gjennomslag og vil være et betydelig bidrag til å nå Parisavtalen og de globale bærekraftsmålene, sier Ropstad.
KrF i regjering har også lansert en strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse. I tillegg har regjeringen økt bevilgningene til tiltak for å gjøre sårbare grupper i Afrika sør for Sahara mer motstandsdyktige mot klimaendringer og for å styrke lokal matproduksjon.
– Den aller viktigste delen av disse tiltakene handler om å styrke og klimatilpasse landbruk, havbruk og fiskerier, slik at folk får mat. Mat er det mest grunnleggende vi må ha på plass. Uten mat blir det ingen utvikling, og kan du ikke gi barna dine mat, så flytter du, sier Ropstad.
– Vi må ta klimaendringene på alvor, og da trenger vi en regjering som gjør nettopp det. Denne regjeringen har gjort store klimasatsninger og vist handling. Blant annet var Norge det første vestlige landet som leverte inn et nytt klimamål under Paris-avtalen fordi regjeringen prioriterer klima, fortsetter Ropstad, og legger til:
– Verden trenger en offensiv klimapolitikk. Det er for sent å være pessimist nå. FNs rapport må heller gi oss inspirasjon og en sterkt oppfordring til å skru opp takten for å hindre klimaendringene, ikke minst på vegne av de som rammes aller hardest.