Jordbruksoppgjøret 2021 endte i brudd mellom partene før forhandlingene kom i gang. – Jeg synes det er skuffende at jordbruket valgte bort muligheten til å styrke økonomien for tusenvis av bønder over hele landet, og påvirke innretningen på en jordbruksavtale, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad fra KrF.
Kravet fra jordbruket inneholdt som vanlig mange ulike momenter. Det var likevel tydelig at ønsket om reduksjon av inntektsforskjellene mellom jordbruket og andre yrkesgrupper hadde høyeste prioritet. Det ble også fulgt opp fra statens side i tilbudet til jordbruket. Bollestad sier at staten la fram et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellene til andre grupper i samfunnet.
– I åpningstilbudet fra staten la vi til rette for at jordbruket kunne få en like stor inntektsøkning – 18 700 kroner per årsverk – som andre yrkesgrupper forventer å få i lønnsvekst. Alt som ville blitt forhandlet inn utover det ville bidratt til å redusere inntektsforskjellene sammenlignet med andre grupper. Det er en tapt mulighet for norske bønder når jordbrukets organisasjoner takket nei til å i det hele tatt undersøke hvor mye dette kunne ha blitt, sier Bollestad.
Det var også stor oppmerksomhet rundt flere andre forslag til endring av ordninger og tilskudd. Landbruks- og matministeren sier at staten var åpen for å diskutere alt som lå på bordet.
– Vi var villige til å forhandle om absolutt alle deler av jordbruksavtalen, både strukturtiltak, investeringsmidler og alt annet innenfor avtalen. Det ligger i forhandlingers natur at det ville vært mulig å få til gjennomslag både for økte inntektsmuligheter og for endringer av innretninger og ordninger, fortsetter ministeren.
I forkant har en del i jordbruket vært kritiske til selve tallgrunnlaget som brukes i forhandlingene. De mener tallgrunnlaget ikke reflekterer reelle kostnader som mange bønder opplever. Dette ønsket har staten imøtekommet jordbruket på i tilbudet.
– Det er viktig for hele den ordningen vi har med årlige jordbruksforhandlinger at både staten og jordbruket kan ha tillit til de tallene vi diskuterer ut fra. Derfor foreslo vi å sette ned et eget utvalg som nettopp skulle se på hvordan dette grunnlagsmaterialet beregnes. Jeg merket meg at jordbruket så på dette som et positivt grep i tilbudet fra staten, avslutter Bollestad.