– Stortinget har i dag nok en gang bekreftet at kristendommen preger våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.
I dag har to endringforslag om kristendommen i Grunnloven vært oppe til votering i Stortinget. Begge ble nedstemt.
– Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget landet i mer enn tusen år. Dette bør fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Vi i Kristelig Folkeparti mener dessuten at Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan.
SV ville ha ut vår kristne arv
Grunnlovens verdiparagraf, § 2, lyder i dag:
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.»
SV ønsket at hele den første setningen skulle fjernes. De ønsket også å innføre fullt skille mellom stat og kirke, samt ta bort Kongens tilknytning til Den norske kirke.
Venstre mente i sitt forslag at dagens § 4 om Kongens bekjennelsesplikt og § 16 om at Den norske kirke skal understøttes «som saadan af Staten», ikke har noen plass i Grunnloven.
Begge disse forslagene falt i Stortinget i dag. Kun SV stemte for SVs forslag, mens Venstres forslag fikk stemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne.
Vil ha særskilt forankring for folkekirken
– Kristelig Folkeparti mener Den norske kirke fremdeles skal ha en særskilt forankring i Grunnloven. Dette står ikke i motstrid til at alle innbyggere i landet sikres lik og rettferdig behandling uavhengig av tro og livssyn. Jeg er glad for at Stortingets flertall fortsatt står på denne linjen, sier Grøvan.
Han mener at den kristne etikk og kulturarv er en viktig historisk arv og representerer en fellesverdi for det norske samfunn.
– Jeg mener det er viktig, og verdt å merke seg, at Stortinget ved å avvise disse forslagene nok en gang har bekreftet at kristendommen preger vårt menneskesyn, våre verdier, våre lover, vår historie og vår kultur. De kristne verdiene skal fremdeles være en viktig del av grunnmuren for det norske samfunnet, sier Hans Fredrik Grøvan.