Flere prester må flytte ut av presteboligen når boplikten fjernes 1. september. Hans Olav Syversen ber kulturministeren finne en løsning som sikrer prestene forutsigbarhet og legger til rette for en god forvaltning av presteboligene.
– Vi ser nå at mange prester og deres familier er usikre på hvordan den nye ordningen vil slå ut økonomisk. Samtidig er det ikke er noen plan for videre bruk av de presteboligene som vil stå tomme når prestene ikke lenger har råd til å bo der. Mange av disse har stor historisk og kulturell verdi for samfunnet, og det er viktig at disse eiendommene forvaltes på en god måte, sier KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.
Presteboligene for dyre for prester
Prester har opplevd ulike utfordringer med den nye ordningen.
– Det kan se ut til at takseringen av boligene slår urimelig ut for mange. Konkret vil det innebære at ingen prest med normal inntekt vil ha råd til å bo på en større prestegård selv etter lønnspåslaget. Hvis markedspris skal ligge til grunn for takseringen av presteboligene, vil mange oppleve en skatteøkning som er langt større enn den avtalefestede lønnsøkningen på 50.000 kroner. Spesielt gjelder dette områder med presset boligmarked. Jeg mener at takseringen må ta høyde for at dette ofte er eiendommer med en spesiell kulturell og historisk verdi for samfunnet, sier Syversen.
– Utsett fristen
I et innlegg i Vårt Land 11. august skriver Widvey at hun regner med at de aller fleste medio august skal ha fått svar fra skattemyndighetene.
– Når avklaringer om viktige økonomiske spørsmål for prestene og deres familier kommer så nært opp til fristen som er satt, mener jeg det er grunnlag for å se på om fristen bør skyves på. Alle er tjent med at det blir en god overgang mellom ny og gammel ordning. Regjeringen bør derfor gi seg selv og prestene tid og ikke la tidspress styre saken, avslutter Syversen.