– Barnas transportplan skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet når fremtidens transportplaner utformes, sier Hans Fredrik Grøvan (KrF) i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, etter at det i dag ble klart at KrF får fullt gjennomslag i Stortinget for en egen transportplan for barn og unge.
– Transportsystemet må ivareta hensynet til barn og unge bedre enn i dag. Trygg oppvekst krever at barnas behov veier tungt når fremtidens transportløsninger utformes, sier Grøvan.
I dag ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Dette mener Grøvan er helt uakseptabelt.
– Det trengs en bred gjennomgang av utfordringene, og konkrete tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. For eksempel kan vi innføre sikre soner, noen kaller det hjertesoner, rundt skolene, og skolebussene bør få obligatorisk merking, mener Grøvan.
Sikre soner innebærer at et område rundt skolen skjermes for biltrafikk, eller at farten i det minste begrenses til 30 kilometer i timen- Holdeplassene for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse veien eller slik at de har planfri gangvei, sier Grøvan.
Andre aktuelle tiltak vil være utbygging av gang- og sykkelveier, flere trygge krysningspunkter, lysregulering av farlige kryss og hyppigere kontroller av bilbeltebruk og sikring av barn i bil.
Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan presenterer regjeringens forslag til strategi for transportpolitikken. Med en planperiode på ti år, og med revisjon hvert fjerde år, er Nasjonal transportplan det politiske dokument som i dag er best egnet til å se de ulike tiltakene i sammenheng og i en lengre tidshorisont. Barnas transportplan skal vedtas av Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan hvert fjerde år.