Barna Delnaz, Khairi, Della og Mustafa har også menneskerettigheter

Hensynet til barnets beste, barnets alder og tilknytning til Norge må gis større gjennomslagskraft enn innvandringsregulerende hensyn i saker med barn som har vært lenge i Norge – gjeldende saker må vurderes på nytt!

Illustrasjonsbilde: Juan Pablo Serrano Arenas/pexels.com

Det er positivt at regjeringen nå vil sette ned en arbeidsgruppe for å gå gjennom praksis og har foreslått endringer slik at utvisning ikke blir eneste sanksjon fremover. Men for de nevnte konkrete barnefamiliene hjelper det lite – hvor er hjertet til regjeringen og beskyttelsen av barns menneskeverd og menneskerettigheter?

Forvaltningen og UDI må gis klarere instrukser om vektleggingen av hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn når det oppstår konflikt mellom disse. De siste årene har vi sett tydelige eksempler på utvisningsvedtak som er uforståelige hvis hensynet til barnets beste skal ha betydning.

Konkrete nylige eksempler er den jesidiske familien med barna Delnaz, Khairi og Della, alle født i Norge, som skal sendes tilbake til krigsområder og flyktningeleir. Mustafa har bodd i Norge siden han var 6 år, men har i løpet av den lange saksbehandlingen blitt 18 og skal sendes alene ut av landet. Samtidig har hans eldre bror fått innvilget opphold i Norge. 

KrF Kvinner mener at alle utvisningssaker med lengeværende barn må bli satt på vent til den varslede gjennomgangen er foretatt og at deres saker deretter må bli vurdert på nytt i lys av dette.